Noen ganger lurer lesere på noe rart vi tidligere har skrevet om. Stort sett går det an å finne svaret i arkivet her på bilstoff.no, men andre ganger er det jo lettere å spørre. Nå lurte en leser på dette med nanometer.
Bildet øverst: Lakken på bilen er bare 500 nanometer tykk, en halv gammel millimeter … Foto BASF
Av Stein Bekkevold
Poenget i en tidligere artikkel var at bilens lakk bare er noen hundre nanometer tykk mens ledere i moderne elektronikk er enda smalere. En nanometer (nm) er en milliondels meter. En meter inneholder altså en hel million bittesmå enheter, de usynlige nanometerne. Det betyr at du i en sliten gammel tomme på 25,4 millimeter bør finne 24 500 nanometer.
Om den eldgamle billakken er 1 millimeter tykk (!) – noe den takk og lov sjelden er, inneholder den 1000 nanometer. Fordi en millimeter er en tusendels meter og 1000 ganger 1000 fortsatt er en million. Bittesmå nanometer. På hver meter.
Ångstrøm
Så små mål måtte til når vitenskapen begynte å studere atomene. De er så små at du ikke kan se dem en og en, faktisk er ett eneste atom sjelden over 0,20 nanometer på tvers. Vi ser dem bare når de klumper seg sammen og blir molekyler.
I et rådyrt ultramoderne elektronmikroskop (av transmisjonstype) kan du se enkelte molekyler, og om du jobber ekstra hardt med knottene kan det hende at du ser noen atomer. De minner mest om sau på beite hundre meter unna i tett skodde en vinternatt. Om du ikke har verdens dyreste mikroskop som kan se helt ned til 0,1 nm. Da ser du en ulldott.
Noen snakker fortsatt om mikron, og andre om ångstrøm. Ikke gjør det, det bare forvirrer. Om du insisterer: En mikron er en 0,0001millimeter. På en ångstrøm går det ti nanometer. Og en halv millimeter er altså 500 000 nanometer. Men glem nå det.
En meter
Grunnen til at det ble nm, var at vi i riktig gamle dager hadde ulike mål på det meste, ikke bare fra land til land, men også fra landsdel til landsdel. Det gikk OK så lenge folk på Toten syntes at en verktomme stadig var en verktomme, og tolererte at den senere ble oversatt til rundt 26 millimeter, mens folk i Sauda hadde sin egen – og den var bare på 24 millimeter og noe. Viste det seg, da millimeteren kom.
Så laget noen revolusjonære luringer på Napoleons tid en meter lang stav av edel legering – platina og litt til – og sa skarrende at voila, dette er en meter. De sa vel egentlig c´est un metre, ce la!
1000 grammes
Vekt var enda verre, for der hadde vi merker og skålpund og romerske uncia – og ikke var vi enige da heller. Enda en gang var det sikkert de revolusjonære nede i vinens og ostenes rike som slo til, og enda en gang tok de tak i platina og litt til og støpte seg en dings på akkurat 1000 grammes – sacre bleu!
På museum
Det er ihuga vitenskapsmenn som driver med dette – de har gjort ferdig hele SI-systemet, det vi bruker i dag – men ikke i USA, for de har ikke skjønt det. Systemet er et internasjonalt måleopplegg for fysiske størrelser. Det bygger på MKS som var basert på meterkonvensjonen av 20. mai 1875.
SI har syv enheter, og er det mest utbredte målesystemet. Det definerer enheter i fysikkog i kjemi, og ble foreslått av CGPM i 1954 og innført i 1960 under navnet SI (Systéme International). Der er en meter den strekningen lyset flyr på 1/299 792 458 sekund. Lyshastigheten. Smart. Og et kilogram er basert på Plancks konstant h, som er 6,626070150 kgm2/s. Sånn er det blitt. Edelmetalldingsene i Paris er på museum.
