Nio ET5: – Bare slipp rattet, sa mannen i Budapest

Nio 4
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Kombinasjonen av en fin bil – og en unik batteribytte-teknologi – tror jeg vil få stadig flere til å se nærmere på Nio-modellene. Det tok mindre enn 5 minutter, så var jeg på vei videre i Nio ET5 med nye, friske 505 kilometer å tære på, både i Lillehammer og på Seljord.

Av Frank Williksen

Nio bygger stadig ut sitt nettverk av batteribyttestasjoner, noe jeg nylig fikk testet i praksis – både langs E6 mellom Oslo og Trondheim, og langs E134 mot Vestlandet.

Bilen jeg kjørte var for øvrig den av Nio-modellene jeg for min del liker best, stasjonsvognen ET5. Den byr på en hyggelig kombinasjon av god plass, høy effekt og meget gode kjøreegenskaper. I tillegg har den et design som mange snur seg etter, atskillig mer elegant enn SUVenes høyde og mer firkantede former. Med nærmere 500 hk å sparke fra med, blir man liksom aldri skyldig noe effekt heller…

Lillehammer nord

Et hovedpoeng denne gangen var likevel å teste batteribyttet i praksis, etter at en kompis med en ES8 hadde skrytt dette opp i skyene.

For min del ble det ikke bare én test, men to; først i Lillehammer, noen dager senere på Seljord. Lillehammer-byttet inngikk i en tur til Rørvik, lengst nord i Trøndelag og ut mot havet.

På returen sørover, med start fra Levanger, ladet jeg en liten skvett hos Ionity på Dombås, og kjørte deretter inn til batteribyttestasjonen som ligger i nordkanten av Lillehammer.

– Slipp rattet; gjør ingen ting!

Jeg hadde jo hørt at det bare var å la systemet ordne alt, men da jeg kom til bygget mente jeg at å få bilen på plass skulle jeg vel greie selv. Så jeg rygget inn – og ingen ting skjedde. Etter en liten stund kom det en inngående telefon til bilen. Det var Nio support som var i den andre enden, og som hadde sett at jeg ville ha batteribytte? Det kunne jeg bekrefte, og lettet spurte jeg om den engelsktalende personen satt i Oslo, kanskje?

– Nei, jeg sitter i Budapest, var svaret. Han skjønte åpenbart at jeg ikke hadde gjort dette før, og ga følgende tydelige ordre:

– Slipp rattet, og gjør ingen ting annet enn du får beskjed om på skjermen!

505 friske kilometer

Så da slapp jeg rattet, da – og dermed kjørte bilen ut; justerte kursen og rygget inn igjen. Resten kunne ikke bli enklere, det heller. Det handlet stort sett om å trykke på skjermen for «Start batteribytte», og lene seg tilbake.

Med et minimum av lyder, og nesten umerkelige bevegelser i bilen, tok det mindre enn fem minutter før vi igjen sto utenfor med 505 kilometer rekkevidde og 90 prosent batteri – og grønt lys til å kjøre videre!

Nio ET5

Ganske imponerende!

Mindre imponerende var ikke byttet på Seljord, på retur fra hyttetur til Vest-Telemark. Denne gangen hadde jeg vett nok til å innse at systemet fikset dette bedre enn meg uansett. Det var bare å parkere i merket rute på tvers utenfor bygget, og la systemet overta. Igjen tok det i underkant av fem minutter før jeg var startklar med 91 prosent batteri og 528 friske kilometer å ta av.

Og så bilen, da.

Som nevnt innledningsvis er ET5 en stasjonsvogn, en av ganske få av den biltypen med eldrift. Det putrer likevel litt i den gryta, noe MG5 og den kommende ID.7 stasjonsvognen er eksempler på.

Det skal vel noe til at stasjonsvogndesignet skal true SUVens hegemoni, selv om biltypen uten tvil har en fordel forbruksmessig. Selv målte jeg et snittforbruk på 1,81 kWh/mil på turen Levanger-Rørvik-Overhalla-Levanger, på til dels krevende veier.

På strekningen fra Dombås til Lillehammer på returen endte forbruket på enda hyggeligere 1,61 kWh/mil. For en såpass stor bil må begge deler sies å være meget bra, selv om jeg var heldig med været; ca. 20 grader og tørt og fint.

Nio batteribytte

Gi den svinger!

Mine lange turer med Nio ET5 var absolutt ikke uten vanedannende elementer. Firehjulsdrift fra elmotorer med til sammen 360 kW, som tilsvarer ca. 490 hk, er et av dem. Med et dreiemoment på 700 Nm er bilen god for 0-100 km/t på 4 sekunder, og selv med fullt pådrag opplevde jeg den som både stabil og hele tiden under full kontroll.

Et annet element som legger seg solid på plussiden, er de supre kjøreegenskapene bilen byr på. Gi den svinger, og den trives bare bedre og bedre! I Namdalsdistriktet er det ingen mangel på nettopp svinger, og ET5 bare satte seg ekstra nedpå med fjellstøtt veigrep og dro uanstrengt gjennom.

Høyt utstyrsnivå

Gode seter hører med, og Nio har det også. Frisk og uberørt korsrygg etter nærmere 3.000 kilometer sier sitt om den saken, i en skrott som drar seg mot 79! Plass har også bilen nok av for de fleste.

Baksetet byr på rause forhold, og med det store panorama glasstaket får man dessuten mye lys og volumfølelse til interiøret. Bagasjerom på 450 liter er godt «innafor».

Førerplassen er det fysisk lite å utsette på, godt sete og god sikt, og et suverent ryggekamera, bidrar sterkt. Utstyrsnivået er høyt, og jeg kan i farten ikke sette fingeren på noe spesielt jeg savnet.

Så er vi i gang!

Når det er sagt, må det tilføyes at jeg for min del godt kunne tenke meg litt flere knapper og brytere – og litt mindre funksjonsbetjening via skjerm. Den store midplasserte Nio-skjermen synes jeg dessuten burde hatt litt større symboler for å gjøre betjeningen enklere. Det er intuitivt nok, men blir altså vel mye i det samme skjermbildet – stadig etter min smak.

Her, som i andre nye biler for tiden, er det dessuten et evig mas av pipelyder og uønsket napping i rattet – jeg kan styre meg! Særlig er det filholder og fartsgrenseovervåking som irriterer. Det er nok at man glir et par kilometer over aktuell fartsgrense, så er vi i gang!

EU har skylden!

Filholdersystemet har en tendens til å legge seg vel tett opp mot midtstreken, og heller lengst mulig unna kantstreken, slik jeg opplevde det. På veier som er så smale at midtstrek mangler, skal man virkelig følge med for ikke å få ubehagelige overraskelser.

Begge deler får man fort nok av. Det går an å slå av, men dette må gjøres hver eneste gang en tur skal påbegynnes. Så bør det vel i rettferdighetens navn innrømmes at det er ikke Nio som står bak dette; en ikke ukjent bokstavforkortelse med hovedsete i Brussel bør nok heller stilles til veggs…

En stor bil

Nio ET5 imponerer ellers med sine fem forskjellige basis kjøremoduser – Eco, Comfort, Sport, Sport+ og Custom, i tillegg til fire scenariobaserte: Snow, Sand, Wet og Trailer (tilhenger).

Som tidligere nevnt er Nio ET5 en relativt stor bil, 4,79 m lang og 1,96 m bred. Høyden er 1,50 m og akselavstanden 2,89 m. Med 100 kWh batteri – som prøvebilen hadde – er egenvekten 2.210 kg, mens tillatt totalvekt er 2.730 kg. Dette gir en nyttelast på 520 kg, hvilket er betydelig bedre enn mange andre elbiler kan oppvise.

Gunstig å leie batteri

Prismessig starter Nio ET5 på 449.250 kroner uten batteri. Til regnestykket må man da føye enten kjøp av batteri eller abonnement. Mange velger det siste, og da betyr det eksempelvis en månedsleie på kr. 1.999,- for 100 kWh batteri. Dersom man ønsker å kjøpe et slikt batteri, er det et pristillegg på 160.000 kroner. Tilsvarende beløp for 75 kWh batteri er henholdsvis 1.399 kroner måneden, eller 90.000 kroner ved kjøp.

Velger du å leie batteriet, inkluderer NIO imidlertid 200 kWh med strøm og to batteribyttegebyr hver måned i prisen. Dette er ifølge NIO svært lønnsomt for kunden.

Med 75 kWh batteri oppgir Nio en WLTP-rekkevidde på opptil 435 km, noe som med 100 kWh batteri øker til opptil 560 km.

Jo, den frister

I et raskt voksende tilbud av attraktive elbiler, er nok Nio ET5 en av de modellene som frister undertegnede mest. At den har et iøynefallende og attraktivt design er bare utgangspunktet. Det er kombinasjonen av suverene krefter og ditto kjøreegenskaper som blir utslagsgivende. Så kommer den fremtidsrettede og spennende batteribytteteknologien som en ekstra bonus på toppen.

For alt det andre som er viktig i hverdagen, som god plass til både passasjerer og bagasje og en relativt intuitiv betjening, er absolutt også på plass. Utstyrsomfanget er også imponerende, ikke minst på førerstøttesiden.

Nio ET5 – noen tall:

Motor: 360 kW (490 hk) – 150 kW foran, 210 kW bak. Maks dreiemoment 700 Nm.

Drivverk: Firehjulsdrift. 5 basis kjøremoduser, 4 scenariobaserte (f. eks. snø, sand mm)

Lengde x bredde x høyde: 4,79 x 1,96 x 1,50 m

Akselavstand: 2,89 m

Bakkeklaring (belastet): 135 mm

Egenvekt: 2.210 kg (med 100 kWh batteri

Tillatt totalvekt: 2.730 kg

Nyttelast: 520 kg (med 75 kWh batteri: 540 kg)

Bagasjerom: 450 l (+ 42 l under dørken). Med nedfelt baksete: 1.300 l

Akselerasjon 0-100 km/t: 4,0 sek.

Toppfart: 200 km/t

Rekkevidde WLTP med 100 kWh batteri: opptil 560 km

Rekkevidde WLTP med 75 kWh batteri: Opptil 435 km.

Maksimal ladeeffekt med 100 kWh batteri: 11 kW AC/125 kW DC, 10-80 prosent ved gunstige forhold, 40 minutter.

Maksimal ladeeffekt med 75 kWh batteri: 11 kW AC/140 kW DC, 10-80 prosent ved gunstige forhold, 30 minutter.

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com