Oppussing: Vannløst lakk er krevende

S60/V60 Polestar Engineered, in Black Stone
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Oppussing av godbilen er dyrt, og omlakkering enda dyrere – med vannløst lakk. Det samme gjelder om du vil ha høy kvalitet – og flott utseende. Slik godbilen var som ny …

Bildet øverst: Lakken på denne flotte Volvo S60 er en olje (flytende plast) løst i renset/av-ionisert vann.Etter avfetting, fosfatering og dypping i lakkbad med grunning, får bilen mange lag vannbasert lakk og deretter to lag klarlakk, det ene tøffere enn det andre. Men å reparere dette blir en hodepine … (Foto: Volvo)

Av Stein Bekkevold

Vannløste lakker (WBP, Water Borne Paint) er mer følsomme å påføre enn de med eldre løsemidler. WBP har færre organiske løsemidler (som binder urenheter) – fordi nye lover sier hva som kan slippes ut: Lakken må inneholde UNDER 420 gram per liter, mye mindre enn eldre løsemiddel-lakk med sine 800 g/l.

Det reelle VOC-innholdet i vannlakk ligger nå – ifølge Akzo Nobel – på 100 til 200 gram/liter. VOC er Volatile Organic Compounds – og forurenser miljøet.

Renslighet

For å sikre god påføring av den følsomme lakken kreves 100 prosent renslighet – ikke minst i trykkluft-systemet – og anlegget må bruke kjemisk rent, av-ionisert* vann som løsemiddel.Operatørene må sørge for 100 prosent feilfri rengjøring/avfetting av alt som skal lakkeres. Og med vann i lakken er det selvsagt lurt å holde det lunkent inne – rent vann er flott, det dumme er at det fryser …

Omlakkering med vannløst lakk krever mye både av utdanning og utstyr, og jobben er litt mer krevende enn å jobbe med vanlig lakk. (Foto: BASF)

Akryl

Stoffene i slik lakk er ofte en akrylplast med bindemidler og tilsettinger, som avskummende kjemikalier. Dessuten finner du rare overflateaktive kjemikalier – de gjør at vi kan mikse et oljeliknende stoff med vann, de er surfaktanter. Uten slike blir olje i vann bare tull. Slipp olje i vann og se.

Vanligvis er lakkene av enkomponent basistype (1K), men noen liker tokomponent (2K) da de kan gi et mer robust resultat – men de kan jo bare brukes et par timer før de tørker i sprøyta. Avhengig av produsent og produktlinje – sier Akzo-Nobel – kan viskositeten justeres, for å avstemme lakken med temperatur/fuktighet og jobbstørrelse/farge – og det skjer med av-ionisert vann med egne tilsettinger eller med spesiell kjemi.

Og det er et stort utvalg sære bindemidler og sånt. Kjemisk vitenskap. Nærmest hokuspokus …

Perlemoreffekt sies å være ekstra vanskelig å få til når lakk repareres; slike jobber må ekspertene ta …  men det blir jo flott da! (Perlemorfoto: Wikipedia)

Sprøytingen

skiller seg ikke stort fra løsemiddellakk; du trenger flere lag med flash-off mellom strøkene for å få godt resultat. Standard lakk er greit; der legges lag på lag til alt er jevnt.

For metallisk og perlemor er jobben mer krevende – avhengig av produsentens krav og av produktene; en 100 % videreføring av metoden for én lakk til en annen kan gi fæle nyanser – og bli verre å påføre, sånt kan også forstyrre lakkens evne til speiling – så erfaring er helt nødvendig! Og god opplæring.

Tegningen viser en type akrylmonomer – av hydrogen H og karbon C treverdig koblet til nitrogen N; det kunne nesten ikke vært enklere … (Kilde: BASF)

Viktig

En klar forskjell mellom de to lakkene er hvordan fargen ser ut før avdamping; med vannlakk kan den fort bli ulik tidligere lakktyper. Dette har gjort ferske lakkerere usikre på resultatet særlig – og jobbing med slik lakk er egentlig ikke fullt forstått.

Et viktig poeng er at dekkevnen bare kan sees 100 % etter avlufting og tørking pluss utherding. Vannlakk utgjør ingen fare for kjemisk angrep mot filleren – men lakken kan påvirke fargeeffekten om det ikke gis tid for full avdamping (tørking) før klarlakk. Dette vet seriøse lakkerere. Derfor må vannbasert lakk stå litt lenger i tørkeboksen – og det koster jo mer tid og penger …

Dessuten: Det er ikke enkelt å få en glatt og fin vannløst oljelakk – da må vannet ha riktig polaritet, den styrer overflatespenningen. Og det er altså surfaktantene, overflateaktive stoffer** – og om du lurer på overflatespenning, så kan du granske en dråpe vann på fett papir – kraften er et reelt fysisk fenomen.

Og den kjemitekniske forskningen fortsetter for fullt, på jakt etter enda bedre vannbaserte system med enda bedre og tøffere resultat.

*Ioner: Når et atom mister ett eller flere elektroner, blir det et positivt ion (kation). Når det mottar ett eller flere elektroner, blir det til et negativt ion (anion). Nøytralt vann er altså av-ionisert.

**Surfaktant kjemi senker stoffers overflatespenning. Med en vannavvisende og en vanntiltrekkende del kan vann og olje blandes; det kan danne skum og lette fjerning av skitt. Stoffene er blant de vanligste kjemikaliene. De finnes i plantebaserte vaskemidler.

 

(Hovedkilde er dr. Laura Lipas hos AkzoNobel. Hun og teamet forsker på smarte kombinasjoner av plast og vann, det gjør også folkene hos andre, som BASF.)

 

Litt mer teknisk

Mange plastlakker kan være vannbasert, hybrider eller blandinger. Et eksempel er polyuretan-dispersjoner (PUD-løsninger) med akryl – som ofte brukes i billakk. Slike kan lages med en akrylmonomer og en PUD som polymeriserer samtidig. Dette gir noe kjemikerne kaller et interpenetrerende polymernettverk, uten behov for koløsningsmiddel.Det smarte er at de her kombinerer rimelig akryl med høytytende polyuretan.

Vannbasert epoksyplast kan modifiseres med akrylat, og gis sidekjeder med mange fluoratomer – om noen lurer. Vi kan også kombinere alkyd med akryl. Med hyperforgrenet alkyd modifisert med akrylmonomere og en spesiell polymerisering kan kjemikerne lage helt spesielle hybrider. I tillegg til hybridisering fins en kombinasjon av andre teknikker.

Du snakker …

Miljø-teknisk er det laget UV-herdende PUD-akrylmaterialer med epoksidert soyabønneolje.Struktur og type akrylat påvirker egenskapene. Hybridharpikser i lakk som er vegetabilsk basert, vannbasert og UV-herdende, anses som svært grønne og er godt undersøkt.

Les også: Og så kom stålbilen

  • Arkiv

  • «Williksen leverer en uforglemmelig reise gjennom bilens gullalder!
    (Ytringen)

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com