Lenge siden motivet på bildet over var det som møtte deg når du skulle hente bilen etter å ha stått parkert – og kanskje var tre minutter for sent ute?

Jeg gjetter at de fleste kjenner godt igjen den forhatte gule plaststrimmelen som en uvelkommen påminnelse om hvordan vi blir regelrett flådd av private parkeringsbaroner.

Frislippet for private aktører på parkering har gjort at dette vel er noe nær den største vekstbransjen i landet akkurat nå. Nye selskaper popper opp jevnt og trutt, og på langt nær alle er like seriøse. Like dyre er de, derimot, alle sammen…

Tilleggsgebyrene de beregner seg er også rause, som i tilfellet ovenfor kr. 700,-, og det er påfallende hvor ofte jeg hører om tilfeller hvor folk har funnet den gule strimmelen bare få minutter etter at parkeringstiden utløp.

Jeg har også selv opplevd dette, og undret meg over denne ”tilfeldigheten”. For det er selvsagt ikke slik at kontrolløren sitter og venter på at tiden skal løpe ut for bil X, Y eller Z, og skynder seg og utstede gebyr så fort tiden er ute?

Jeg mener det er skjellig grunn til å frykte at nettopp dette av og til kan være fremgangsmåten, og når vi tidligere har fått vite at kontrollører har fått betalt i forhold til utskriving av gebyrer er det jo ikke så rart at det blir galt!

Nettopp forbud mot provisjonslønn er noe av det som nye parkeringsregler skal innføre, som en del av en lenge tiltrengt opprydding i en jungel av bestemmelser, unntaksbestemmelser og ulike gebyrbeløp.

De nye parkeringsreglene har vært ute på høring og har vært ”på trappene” et par år snart, så da er det kanskje på tide at noe snart skjer? En innstramming og opprydding i dagens parkerings-kaos er på høy tid! Det må eksempelvis snarest bli innført en ”karenstid” også på utendørs parkering, slik at man ikke risikerer gebyr før for eksempel 10-15 minutter etter parkeringstidens utløp. Og at vi slipper flere historier om gebyr ilagt mens bilisten var borte fra bilen noen minutter – for å betale parkeringstid i automaten!

Både når det gjelder kontrollgebyrenes størrelse, kontrollørenes fleksibilitet og evne til å ta imot innkommende signaler og – ikke minst – klagebehandlingen, må det være lov å håpe på en annen hverdag enn hittil, for dette har kanskje vært de aller verste sidene av bransjen hittil.