I serien om gamle amerikanske superglis ser vi nå på fenomenet Peerless, som bygde slike fra år 1900 til litt etter det økonomiske krakket i 1929. Så ble det øl …
Av Stein Bekkevold
Peerless Motor Car Co bygde biler i Cleveland, Ohio, fra 1900 til 1931. Som en av de «tre P´er» – Packard, Peerless og Pierce-Arrow – lagde de luksusbiler av høy kvalitet. De kom med en rekke tekniske nyheter som senere ble standard – var først med trommelbremser og med seriemodeller med lukket stålkarosseri.
Fra starten i 1900, ved 43 Lisbon Street, brukte de lisensbygde, franske De Dion-Bouton-motorer. Ingeniør Louis Mooers tegnet de første bilene, og flere av de senere modellene. De første dukket opp i 1902, med frontplassert motor som drev bakhjulene via aksel.
Første V8
Dette ble standard for alle andre merker. I 1904 designet Mooers løpsbilen Green Dragon, og ba Barney Oldfield kjøre den. Det ble stor suksess, Oldfield satte en rekke hastighetsrekorder.
Fra 1905 til 1907 økte Peerless raskt i produksjonsvolum. De begynte å bygge stadig dyrere modeller med økende fokus på luksus. I 1911 var de blant de første med elektrisk lys, og bilene fikk elektrisk start alt i 1913. I 1915 kom deres første V8, for å konkurrere med Cadillac som braklanserte sin V8 året før.
Rekke-8
Under 1. verdenskrig bygde Peerless chassiser og lastebiler for US Army. I 1929 ble hele serien redesignet for å konkurrere med Stutz og Marmon. Dette ga økt salg, så i 1930 kom en oppdatering.
Peerless egen V8 ble erstattet av Continental rekke-8 for å senke prisen.
Den store depresjonen som startet i 1929 reduserte selvsagt salget av luksusbiler. Fabrikken la ned mye av produksjonen, og ville lansere en helt ny serie for amerikanere som ikke var ruinert.
Gylne dråper inn
I 1930 ba Peerless derfor Murphy Body Works tegne en 1933-modell. Jobben gikk til Frank Hershey, som skisserte et rent, elegant kjøretøy. En eneste V16 1931 Peerless sto klar i juni 1931, den siste som ble bygget.
Fabrikken sto deretter stille helt til slutten av forbudstiden i 1933, da ble det igjen lov å lage alkohol. De bygget da om fabrikken og fikk lisens på øl type Carling Black Label og Red Cap ale fra Brewing Corporation of Canada. Så luksusbilene forsvant og inn kom gylne dråper. Enda en bilsaga blott …
Bildene er fra arkivet og viser et tidlig fartsglis (en 45 hk 1911-modell) og ett av de siste enorme prestisje-lokomotivene – med V16-motor ….