Noe som kalles sjeldne jordarter – REE – blir viktigere og viktigere for elektronikk og elbiler. Norsk berggrunn har dette i bøtter og spann. Vi må utvinne dem for å dempe Kinas dominans!
Av Stein Bekkevold
Sjeldne jordarter (REE, Rare Earth Elements) er nødvendige råvarer for en lang rekke produkter. Den viktigste bruken i dag er i magneter for elektriske motorer og dynamoer.
Ifølge NGU* har Fensfeltet i Nome kommune i Telemark Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarter. REE har en rekke forskjellige bruksområder. De viktigste er: Magneter, legeringer, katalysatorer, poleringsmidde, pigmenter, keramiske materialer og medisinske sporstoffer. Den aller viktigste bruken nå er til magneter for elektriske motorer og dynamoer.
Tilsetting av REE gjør magnetene sterkere, og gjør at de beholder magnetisme selv i varme. Å utvinne REE er vanskelig fordi de alltid opptrer bundet, er svært like, og vanskelige å skille fra hverandre for å bli rene nok. De deles opp i lette og tunge varianter etter hva de skal brukes til.
Fensfeltet
Lette varianter av sjeldne jordarter brukes ofte slik: Yttrium og scandium brukes for å styrke legeringer, og lantan styrker glass og optiske fibre, mens cerium er særlig viktig i katalysatorer for gassrensing.
Neodym er viktig i magneter og det er også samarium, for å nevne noen av de lette. Av de tunge er også dysprosium viktige i magneter, og det er også holmium, mens erbium styrker optiske fibre og ytterbium styrker spesielle stållegeringer, mens lutetium er viktig i kraftige magneter. I Norge finnes det store ressurser av sjeldne jordarter blant annet på Fensfeltet på Ulefoss i Nome kommune. Der er det påvist Europas største forekomst av sjeldne jordarter.
Fysisk sett
De sjeldne jordartselementene (REE) er i alt 17 metalliske grunnstoffer. De omfatter de femten lantanidene i det periodiske systemet, pluss skandium og yttrium. REE er en viktig del av mange høyteknologiske enheter.
U.S. Geological Survey: «Sjeldne jordelementer (REE) er nødvendige i mer enn 200 produkter på tvers av en rekke applikasjoner, spesielt høyteknologiske produkter som mobiltelefoner, datamaskinharddisker, elektriske og hybridbiler, og flatskjermer og TV-apparater.
Dessuten alle slags elektroniske skjermer, styresystemer, lasere og radar- og ekkoloddsystemer. REE er sentrale for at elektroniske enheter skal fungere. For eksempel utgjør magneter av REE ofte bare en brøkdel av den totale vekten, men uten dem ville ikke stasjonære og bærbare datamaskiner fungere.
I 1993 var 38 prosent av verdensproduksjonen i Kina, 33 i USA, 12 i Australia, og fem prosent hver var i Malaysia og India. Flere andre land, inkludert Brasil, Canada, Sør-Afrika, Sri Lanka og Thailand, utgjorde resten. Men alt i 2 008 sto Kina for mer enn 90 prosent av verdensproduksjonen og i 2011 hele 97 prosent. Fra og med 1990 ble tilbudet et problem da Kina endret mengden REE tillatt å eksportere. De begynte også å begrense antallet kinesiske og kinesisk-utenlandske selskaper som kunne eksportere REE.»
Norske muligheter
Det er ifølge Norges Geologiske Undersøkelser ikke usannsynlig at norske muligheter for funn av REE er svært store. Et område er allerede spennende: I Nome kommune ligger det REE-rike Fensfeltet, og kommunen driver nå og skaffer seg mer kunnskap om mulige plasseringer av gruveanlegg der. Kartlegginger av naturen i området har skjedd siden juni 2024. Alle som har eiendom i området får brev om dette.
Andre utredninger fant sted høsten 2024. Deretter kan kommunestyret vurdere om det kan planlegges for en mineralpark på Fensfeltet. Da vil det bli høring, og folk kan komme med høringsinnspill. Det vil skje rundt april i år.
Sverige har med stor sannsynlighet også felt som er rike på REE, så Norge bør forte seg. Det har hendt mange ganger før at Sverige har slått trege Ola i slike kappløp …
Vi har spurt Næringsdepartementet og her er deres svar pr 05.02.2025:
Statssekretær Tomas Norvoll:
– Tilgangen til kritiske råmaterialer er viktig, og det er mer krevende tider og mer uoversiktlig. Senest denne uken innførte Kina nye restriksjoner på eksport til USA av utvalgte råmaterialer, som svar til innføring av toll på eksport fra Kina til USA.
Norske bedrifter bruker en rekke innsatsfaktorer og produkter med innhold av kritiske råmaterialer. Vi importerer fra handelspartnerne våre, og særlig fra Europa. Dersom våre handelspartnere får utfordringer med råvaretilgang, vil det fort smitte over på oss og få konsekvenser for norske bedrifter.
Regjeringens mineralstrategi ble lagt frem i 2023. Her beskriver vi regjeringens politikk for mineralnæringen og gruvedrift.
I strategien har vi fem satsingsområder: raskere utvikling av gruve-prosjekter, bærekraft, sirkularitet, kapitaltilgang og internasjonalt samarbeid.
I strategien har vi også tiltak rettet spesifikt mot Fensfeltet. I 2024 ga vi til sammen 3 mill. kroner til Nome kommune og Direktoratet for mineralforvaltning for å sikre fremdriften i kommunens arbeid med arealavklaring.
Myndighetenes viktigste ansvar er å etablere gode og forutsigbare rammevilkår og regelverk. Norge har utvinning av kritiske mineraler, produksjon av kritiske råvarer, og potensial for å øke både mineralutvinning og ny industri. En viktig del av rammevilkårene for slik virksomhet er et godt samarbeid med partnerland og allierte for å bidra til at verdikjedene for kritiske råvarer er robuste.
Regjeringen arbeider med problemstillingene knyttet til kritiske mineraler langs flere spor. Vi arbeider blant annet nå med et forslag til ny minerallov, og tar sikte på å levere dette til Stortinget til påske, sier statssekretæren.
Bilder: Elbilproduksjon er helt avhengig av god og trygg tilførsel av REE, bildet viser en elektrisk BMW eDrive bygget i Europa med tungt kinesisk innhold. Det andre bildet viser Fensfeltet i Nome i Telemark (Foto: Sven Dahlgren)
