Poenget med å kjøre motorer på metanol skulle være å senke utslippene av karbon ved å bruke kortreist råstoff, basert på naturgass/metan. Her kan en ny metanolsyntese være effektiv.

Bildet øverst: En dag kan du kanskje fylle grønn metanol her – på din oppjusterte bil … (Foto: Esso)

Av Stein Bekkevold

Metanol – tidligere kalt tresprit – er et svært allsidig stoff, som i kjemisk industri er et velprøvd råstoff for produkter som polymerfibre til tekstiler, plast til emballasje, maling, lim og løsemidler. Metanol er også drivstoff eller -tilsetning.

Produksjon og bruk gir omtrent 165 millioner tonn karbonutslipp per år, 0,3 % av de totale. Det er derfor enighet om at bærekraftig metanol er en farbar vei til drivstoff med lave eller null utslipp. Driverne er dagens marked, infrastruktur tilpasset fossilbasert «grå» metanol, høy energitetthet (MJ/kg) i forhold til hydrogen, og et smart drivstoff for langtransport, pluss som langtidslagring av fornybar energi. Bykjøring nevnes også.

Senker utslipp

Nye kategorier er «grønn metanol» fra en prosess med små utslipp, fra metan av biomasse («biometanol») og «e-metanol» fra karbondioksid CO_{2 –} pluss hydrogen fra fornybar elektrisitet. Begrepet «fornybar metanol» stammer fra prosjekt basert på fornybare råstoffer og innfanget CO₂. Disse typene senker klimagassutslippene og hjelper til i energiomstillingen.

Overgang til metanol gjør at man må bygge motorrom og drivstoffanlegg som tåler dette «løsemidlet». (Foto: BMW)

Gammel nyhet

Metanolsyntese er moden teknologi. Råstoffet er ofte en miks av CO₂, og/eller CO₂ med hydrogen (og noe enda mer karbonholdig som metan CH₄) med katalysatorer som driver reaksjonene og som ofte er kobber eller kobber/sink-oksid. Karboneffektiviteten ligger her mellom 89–95 %. En god mulighet for å øke dette, er med bedre reaktorer. De tre mest brukte er basert på ulike typer varmeoverføring – som bråkjøling med mategassinjeksjon, motstrøms gassutveksling i rørkjølt omformer [TCC) eller isotermisk kjørt dampomformer (SRC).

TCC gir størst produksjon og best karboneffektivitet. Og er smart pga lavere kostnader, høyere effektivitet og enkel drift. Forskning i å tilpasse dette til ulike krav til omgjøring og bruk av innfanget CO₂ er i full sving, pga klimaendringer.

Men det er mange skjær i sjøen: Industrien må ferdigstille system og metode for å fange inn, transportere, lagre og videretransportere CO₂ uten enorme kostnader. Og det må bygges anlegg for utvinning av grønt hydrogen H₂ (uten karbondioksid fra fossilforbrenning) direkte fra vann H₂O ved hjelp av bærekraftig elektrisitet/vannkraft/solenergi/vindkraft.

Bygges om

Parallelt med dette må forbrenningsmotorene bygges om til metanoldrift, med materialer som tåler stoffet uten å oppløses. Alt i alt er dette en stor utfordring for ingeniørene, men en mye større for politikerne og økonomene. Og alle bedrifter som lever av å transportere ting.

Men det spørs om vi har noe valg, det er bare å se på årets klimautvikling. At vi har fått et klima som i økende grad kommer av karbonoverskudd i atmosfæren er et faktum, noe de fleste innser.

Les også: Bra med hydrogen/metanol