Simca Matra Rancho: Med denne bilen startet den folkelige SUV-bølgen

Etter å ha jobbet som biljournalist i over 50 år, og testet et stort antall biler i inn- og utland, er det selvsagt noen biler, og noen episoder som huskes ekstra godt. Denne gangen handler det om Matra Simca Rancho, en av de tidligste bestefedrene til dagens folke-SUV’er:

Spiren til liksom-terrengbilen Matra Simca Rancho blomstret virkelig opp med oljekrisen i 1973. Matra hadde til da vært mest aktive på sportsbiler – blant annet med moroklumpen Bagheera – men det franske firmaet så nå at etterspørselen etter slike biler kunne bli kraftig redusert.

Inspirert av Range Rover

Plutselig var det ikke lenger noen selvfølge med ubegrenset tilgang på bensin – og bilkjøperne begynte straks å orientere seg mye mer mot biler som gikk billig.

Samtidig hadde de lagt merke til Land Rovers suksess med Range Rover, som solgte godt til tross for en ganske så tørst V8-motor. Matra så for seg gode salgsmuligheter for en bil som hadde mye av det samme utseendet som Range Rover, men som var lettere, billigere og brukte vesentlig mindre bensin.

Jo visst var bilen barsk å se på, men et får i ulveklær var det uansett.

Ingen terrengbil

Ut fra dette kom altså bilen jeg står med på bildet over: Matra Simca Rancho. Bildet er tatt under Europa-lanseringen i Sør-Frankrike i 1977, og skogsterreng var jo kulisser som passet bra.

Omgivelsene passet likevel best for å få bra bilder. Bortsett fra høyere bakkeklaring, og et karosseri som lignet en krympet Range Rover, var det lite av virkelige SUV-egenskaper i denne tassen. I beste fall taklet den dårlige skogsbilveier bedre enn vanlige personbiler, men det var igjen mest på grunn av høyden.

Stopp i 1984

Bilen var «barsk» å se på, og var en av de mest macho utseende bilene som var bygget frem til da, men overfor utfordringer hakket over dårlig veidekke, var og ble den en pingle. Uansett hvor mye Chrysler skrøt i brosjyrene om at bilen kunne takle tøft terreng!

Matra Simca Rancho ble uansett salgsmessig en suksess for Matra og Simca-eier Chrysler, men suksessen ble ikke svært langvarig – Matra stoppet Rancho-produksjonen i 1984.

Gjennomprøvd Simca understell

Under skallet var det veldig mye Simca 1100 i bilen. Plattformen var for eksempel Simca 1100 med forhjulsdrift, basert på et forsterket og forlenget Simca/Dodge 1100 understell, og forhjulsdrift fikk modellen beholde helt til slutten.

Det var mange fordeler med dette valget, og aller viktigst var det nok at man tok utgangspunkt i noe som var mekanisk gjennomtestet – man visste hva man fikk, og styrte unna unødig høyt pengebruk.

Stor plass til bagasje

Det ble også gjort tester med firehjulsdrift for bilen, men dette ble av økonomiske årsaker aldri satt ut i livet.

Sett utenfra var bilen preget av de store vindusflatene langs sidene og de små ekstra vinduene langs kanten av taket. Mesteparten av karosseriet fra fordørene og bakover besto av en glassfiberkledd stålramme.

Baksetet var 10 centimeter høyere enn forsetene, noe som også var med på å særprege bilen. Med baksetene nedfelt, var hele 2200 liter bagasjevolum tilgjengelig.

«Bare» forhjulsdrift

Motoren i bilen var en 1.442 cc 8 CV Simca 1308/Chrysler Alpine på ca. 80 hk. Den ga bilen en toppfart på rundt 150 km/t. Bensinforbruk ved jevnt 90 km/t oppga fabrikken til 0,8 liter på mila.

Matra Simca Rancho var 4.325 mm lang, 1.665 mm bred og 1.740 mm høy. Bilen veide 1.150 kg, og tillatt totalvekt var 1.648 kg.

Selv om mange likte den spesielle bilen, var det også nok av kritiske røster. Det flest klaget på, var at bilen manglet firehjulsdrift. Ren forhjulsdrift og bakkeklaring på 18 cm ga klare begrensninger på kjøring utenfor vanlig vei.

Hadde ingen ting i terrenget å gjøre

Mens motorjournalister var kritiske til bilens manglende egenskaper til å leve opp til sitt macho ytre, var kjøperne stort sett godt fornøyde – her gikk form foran funksjon, og det var greit. Rancho var en fasjonabel bil å bli sett med på boulevardene i Paris, men hadde altså lite i terrenget å gjøre.

Pluss for design, sikt og plass

Hvilke hovedinntrykk reiste jeg hjem med for å formidle etter lanseringen i 1977?

Jo, som de fleste andre falt jeg for et tøft og utradisjonelt design. Jeg ga også pluss for den gode sikten, og for gode plassforhold inne i bilen, ikke minst for bagasje. Kjørekomforten fikk også plusskarakter.

God sikt var et pluss for Matra Simca Rancho. Her med høyreratt i en 1981-modell.

Det største minuset var definitivt mangelen på firehjulsdrift, og at bilen hadde et utseende den på ingen måte levde opp til. Den høye bakkeklaringen gjorde den i beste fall hakket mer effektiv på dårlige skogsbilveier enn en tradisjonell personbil.

 

Følg og lik oss:

Legg igjen en kommentar