I min lille verden er Porsche 911 fortsatt konge – særlig når det står Turbo S bak typebetegnelsen. En ny runde med dette rasedyret for ikke så lenge siden bare bekreftet dette! Når man putter 580 hk oppå kjøreegenskaper det er krevende å beskrive med ord, så må jo opplevelsen bli stor for alle som har bilinteresse litt over gjennomsnittet…!
Porsche har i alle år vært trofaste mot grunnkonseptet til 911, så bilen har også i dag boxermotor plassert bak og et (ganske lite) bagasjerom foran. 2+2 betyr at bilen fortsatt har et baksete, men aldersgrensen for opphold her over noe strekning bør være ganske lav!
Forholdene for to personer i forsetene er derimot aldeles glimrende, og som sjåfør er dette en bil man hele tiden leter etter påskudd til å komme seg ut på veien med igjen! Kjøregleden er kort sagt formidabel, og da tenker jeg ikke utelukkende på fri fart-øvelser på Autobahn, men minst like mye på kjøring over lange distanser i noe mer folkelige hastigheter.
En 911 Turbo S av dagens modell har kjørekultur over hele hastighetsspekteret – og langt fra bare når speedometernåla kryper opp mot 300 (eller litt over). Til og med i trang bykjøring er denne heftige sportsbilen overraskende snill og enkel å hanskes med.
Imponerer mest gjør den nok på motorvei uten fartsbegrensninger. Akselerasjon 0-100 km/t på 2,9 sekunder er selvfølgelig imponerende, og kanskje enda mer 0-160 km/t på 6,5 sekunder. Men det er akselerasjonen gjennom girene opp mot toppfart som sitter sterkest igjen i minnet. Særlig fra 200 – 220 km/t og oppover er det få som matcher frasparket i en 911 Turbo S.
Morsomst er det når landeveien blir krokete, for eksempel i Alpene, og det finavstemte 911-understellet får mulighet til å vise hva det faktisk kan i samspill med bilens voldsomme ytelser. Serpentiner-strekninger går unna som en lek – og de går fort.
Lavt tyngdepunkt er med på å underbygge fjellstøtt veigrep, og selvsagt har bilen drift på alle hjul – viktig for stabiliteten når ytelsene blir så heftige. Kreftene distribueres av en 7-trinns Porsche dobbeltclutch automatgirkasse, og selvfølgelig har 911 Turbo S alt av avanserte førerstøttesystemer.
Og uansett hvor turen går, og i hvilken hastighet, sitter jeg med den gode følelsen av å ha full kontroll. Ytelsesmessig er dette et rendyrket villdyr, men bilen oppfører seg uansett omstendigheter særdeles veldressert med en imponerende symbiose av ytelser, veiegenskaper og kontroll.
Førerplassen er fantastisk, i god Porsche-tradisjon. Jeg liker også at bilen har fått tilsvarende midtkonsoll-design som Panamera. Selv om konseptet byr på en hel del knapper, tar det ikke lang tid å bli vant til hvor de forskjellige funksjonene finnes – og ser bra ut gjør det også.
Jeg tar med noen tørre tall til slutt: Største effekt er altså 580 hk. Maks dreiemoment er hele 700 Nm fra 2100 til 4250 omdreininger. Med overboost øker dette til 750 Nm ved 2200 til 4000 omdreininger, så her snakker vi trekkraft! Selv oppgir Porsche en toppfart på 330 km/t, og 0-160 km/t på bare 6,5 sekunder (0-100: 2,9 sek.). Forbruk ved blandet kjøring er oppgitt til 0,91 l/mil, noe som er en god del under det jeg oppnådde…
Ellers er bilen 4507 mm lang, 1880 mm bred og 1297 mm høy. Akselavstanden er 2450 mm, egenvekten 1675 kg og tillatt totalvekt 1990 kg.