Det er veldig lett å bli forelsket i BMW M4 Coupe, det er den klare konklusjonen etter å ha fått prøve dette rasedyret i hjemtraktene sine. Det ble lykkelige dager – både på bayerske autobahnstrekninger og på bayerske alpeveier!

På de førstnevnte var det de voldsomme ytelsene som imponerte mest; på alpeveier var det den suverene balansen i bilen – en særdeles velavstemt symbiose av krefter og kjøreegenskaper. Jeg ble 30-40 år yngre gjennom svingene, og gjenopplevde klare tendenser til tidligere tiders adrenalinkick!

Det er jo slik, i alle fall for meg, at man blir mindre og mindre tøff bak rattet, og mer og mer forsiktig, etter som årene går. Dette er både riktig og bra – og en viktig årsak til at min aldersgruppe faktisk ikke er noen versting på ulykkesstatistikken, om jeg husker tidligere rapporter fra forsikringsselskaper rett.

Så er det også slik at en BMW M4 (på samme måte som både mindre og større søsken) er i fremste rekke når det handler om å sette standard for kjøreegenskaper. I dette ligger også at det er tilgivelse å hente for egne, mindre feilvurderinger. Det er her dagens fantastiske førerstøttesystemer kommer inn i bildet – og jeg er absolutt ikke blant dem som trykker på av-knappen for stabilitetssystem og lignende for å ”kjøre inspirert”!

I BMW M4 tillater systemene en rimelig grad av ”inspirasjon”, viste det seg raskt. For min del var i alle fall spillerommet tilstrekkelig – og vel så det!

BMW M4 Coupe er selvfølgelig en bil som spesielt får bilglade i den verste entusiastalderen til å slikke seg om munnen. Men den treffer også oss ”godt voksne” veldig bra. Først og fremst er dette takket være den gode høyden – en M4 Coupé er nesten 1,40 m høy, noe som passer oss seniorer vesentlig bedre enn mer ”normal” coupé-høyde, som gjerne er i hvert fall 5-10 cm lavere.

Man har også en brukbart høy kjøreposisjon med gode siktforhold, og man har – ikke minst – en førerplass med umiskjennelig BMW-signatur: Helt topp!

Sportssetene i prøvebilen var perfekte for min del; BMW har fremdeles noe av det ypperste av skjermløsninger og navigasjon, og betjeningen av diverse funksjoner med dreiehjul og knapper på midtkonsollen er forbilledlig brukervennlig og effektivt.

Jeg har – med vilje – gjemt noe av det beste til slutt: Motoren. Under det BMW-typisk lange panseret sitter en 3,0 liter M TwinPower rekkesekser med intet mindre enn 431 hk, og et maksimalt dreiemoment på rause 550 Nm. Sistnevnte er tilgjengelig fra 1850 til 5500 omdreininger, en veldig grei forklaring på den saftige akselerasjonen også i høyere hastigheter.

Selvsagt skjer det noe når en slik motor skal betjene en egenvekt som er litt over 1600 kilo! Noe av det som skjer, er en akselerasjon fra stillstand til 100 km/t på 4,1 sekunder. Toppfarten er elektronisk begrenset til 250 km/t, men ville nok ellers ligget i området rundt 300.

Kreftene distribueres via en super automatgirkasse, BMW 7-trinns M dobbeltclutchautomat med Drivelogic.

Fabrikken oppgir selv et bensinforbruk ved blandet kjøring på 0,83 l/mil, og et landeveisforbruk på 0,67 l/mil. Jeg opplevde begge deler som uoppnåelig, men det er klart at kjøring i høye hastigheter, som her, koster dyrt. Uten å ha finregnet på det, lå nok blandet forbruk mye nærmere halvannen enn én liter… På den annen side er det neppe noen som velger en slik bil for å se hvor billig man kan kjøre!

Og a propos billig – startprisen for en BMW M4 Coupé er like over 1,1 million kroner. På prøvebilen var det dessuten en del ekstra, så regn med at denne nok lå nærmere 1,3 – 1,4 mill. Ja, det er mye penger. Men jaggu er det mye kjøreglede også!