Nå skal Norge omsider føre strengere tilsyn med kinesiske investeringer; to eksempler på slike er deres satsing på havnen i Kirkenes og eierskapet i Elkem. Det siste har direkte bæring på kinesisk bilindustri.
Av Stein Bekkevold
De sjeldne jordartselementene (REE) kalles også sjeldne jordmetaller/sjeldne jordarter eller -oksider, og noen ganger lantanider. Men også scandium og yttrium, som ikke tilhører serien, omtales som REE.
REE er 17 kjemisk sett ganske like skinnende, sølvhvite og myke tungmetaller. De er av enorm strategisk betydning, fordi de er viktige i en rekke industriprodukter – særlig elektronikk – og fordi Kina til nå har vært nærmest enerådende. Dette er ikke klokt, fordi Kina er økende aggressivt og søker økt verdensinnflytelse.
Billig produksjon av kinesiske elbiler er mulig fordi landet er stort innen REE. REE brukes i mange elektriske og elektroniske komponenter, lasere, glass, magnetiske materialer og ulike industriprosesser. Scandium og yttrium regnes som REE fordi de ligger i samme malm som lantanidene og har like kjemiske egenskaper, men ulike elektriske og magnetiske trekk.
Mye i norsk berggrunn
Begrepet «sjelden jord» er egentlig feil fordi REE ikke så er sjeldne, men det tok lang tid å finne og definere dem. De anløper sakte i luft ved romtemperatur, og reagerer sakte med kaldt vann der de danner hydroksider og frigjør hydrogen.
De reagerer med damp og danner oksider, og antennes spontant ved 400°C. REE med forbindelser har ingen biologisk funksjon annet enn i spesialiserte enzymer, som i lantanid-avhengig metanol-dehydrogenase i bakterier.
REE finnes ofte i mineraler med thorium, og av og til med uran. De er relativt rikelig i hele jordskorpen – cerium er det 25. mest forekommende, mer enn kobber – men REE er i praksis spredt tynt utover. Det å få god renhet krever dyr bearbeiding av enorme mengder malm. Altså er lønnsomme forekomster sparsomme.
Vi har sannsynligvis mye REE i norsk berggrunn og i avleiringer, og det diskuteres nå om vi ikke burde få i gang en nasjonal satsing, for å redusere avhengigheten av Kina. Det samme gjelder Europas jakt på litium til elbilbatterier.
1787
Det første REE som ble oppdaget (1787) var gadolinitt, et svart mineral av cerium, yttrium, jern, silisium og andre. Mineralet kom fra en gruve i Ytterby i Sverige; fire REE bærer avledede navn, og yttrium er det mest kjente.
Bruken av REE i dag ser stort sett slik ut: Til lette aluminium-skandium-legeringer for romfart, som additiv i metallhalogen- og kvikksølvdamplamper, og som viktig radioaktivt sporingsmiddel i oljeraffinerier.
Videre brukes yttria-stabilisert zirconium (YSZ) i tannkroner og som ildfast materiale – i metall-legeringer for jetmotorer og belegg i forbrenningsmotorer og industrielle gassturbiner – for måling av oksygen og pH i varmtvannsløsninger, altså i brenselceller.
Videre brukes REE i tennplugger, til gassmantler, som additiv til stål, aluminium og magnesiumlegeringer, i kreftbehandling og i kamera- og brytnings-teleskoplinser på grunn av høy brytningsindeks og svært lav termisk ekspansjon. Dessuten finner du yttriumforbindelser i batterikatoder (LYP).
Fabrikkbildet viser en kinesisk elbil type BYD Han, deres svar på Tesla ... Det andre bildet viser batteriteknikken Blade.