Stutz Motor Car Company var en amerikansk bygger av dyre sports- og luksusbiler i Indianapolis – Amerikas Mercedes… De startet i 1911 og sluttet i 1935.
Bildet øverst: Overdådig utstyrt med digre motorer var Stutz typisk for sin tid, da bil fortsatt var for de rikeste – trass i Fords suksess med Model T… (Alle fotos: Stutz)
Av Stein Bekkevold
Stutz laget raske biler, som USAs første seriebygde sportsbil og fra 1924 luksussaker for de rike og berømte; Hollywood elsket dem. Merket ble gjenopplivet i 1968 av Stutz Motor Car of America, som kom med en modellserie i retro-look. Selv om de fortsatt eksisterer, opphørte salget av fabrikkbygde biler i 1995.
Bakgrunn
Ideal Motor Car Company ble startet i juni 1911 av Harry C. Stutz med kompis Henry F Campbell. De gjorde det etter at en hjemmelaget Stutz på under fem uker kom på 11. plass i Indianapolis 500.
De bygde deretter kopier med skjermer og lys og solgte dem som Stutz Bearcat.
Motoren var en 6,4 liter firesylindret T-hode med fire ventiler per sylinder(!), en av de aller første slike. Den drev via Harry Stutz´ egne transaksler – fyren var et mekanisk geni. Stutz Motor hadde lavt understell – lavt massesenter, med godt veigrep og høy komfort – det ble nærmest amerikansk standard for dyre biler.
Den legendariske Bearcat ga Stutz stor ære og verdensberømmelse.
Tvangssolgt
Stutz´ “White Squadron” løpsteam vant USA-mesterskapene 1913 og 1915, men trakk seg så fra racing. Som vanlig i USA på denne tiden hadde utviklingen vært kjapp og kaotisk og selskapet ble tvangssolgt.
Le Mans
De nye eierne hentet F E Moskowics fra DaimlerAG/Marmon og Franklin i 1923. Han endret selskapet til å bygge sikkerhetsbiler, et økende viktig tema etter at Cadillac hadde begynt. Så Stutz fikk sikkerhetsglass, fortsatt lavt tyngdepunkt, og en moderne girkasse kalt “Noback”. Et annet fremskritt var deres DOHC 32-ventilers rekkeåtter fra 1931 kalt “DV32”.
Dette var epoken da alle seriøse bilbyggere skulle bruke meterlange rekkeåttere med høyt moment – men sparsom effekt. Stutz fortsatte med doble overliggende kammer. De skrøt av at bilene klarte over 100 mph, 160 km/t.
Le Mans
I 1932 kjørte Bloch og Brisson en slik på Le Mans, og kom nummer to etter en Bentley kjørt av Rubin og Benato. Så bra var ingen amerikansk bil – før Ford kom med sin sinna-GT i 1966…
Stutz Monte Carlo 1933, en Packard-killer, men det ble med forsøket.
Konkurs
Samme år kom Lockhart med kompressormating i en Stutz Black Hawk Streamline, mens Gil Anderson kjøre en standardmodell i 172 km/t på Daytona; landets kjappeste det året. Stadig fortsatte de med sånt og holdt navnet i fokus, men firmaet var ingen gullgruve.
De skaffet seg derfor lisens på Pak-Age-Car, en lett varebil som de hadde distribuert siden 1927. Totalt ble 15 nye Stutz-modeller vist på New York Motor Show i 1932. Sammen med en Pak-Age. Den gikk i produksjon i mars 1933 og bygging av andre modeller stoppet.
Da alt ble avsluttet i 1935 hadde de bygget 35.000 biler. Stutz Motor gikk konkurs i april 1937, selv om verdien oversteg gjelden. Kreditorene ble ikke enige om en omstart, så i april 1939 ble det avvikling. Enda en trist saga…
