Her skal du få vite litt om et verdensrekordforsøk som aldri ble noe av. Da Mercedes var klare for hastighetsrekordforsøk med beistet T 80, på Autobahn ved Dessau tidlig i 1940, var målet å knuse John Cobbs eksisterende hastighetsrekord på land (595,04 km/t).
T 80 var god for 650 km/t, og ville etter all sannsynlighet ha klart dette. Men en krigslysten barteprydet diktator sørget for at dette aldri ble noe av.
Den var enorm
Med andre verdenskrig godt og vel i gang, var det bare å stable bort T 80 inntil videre. Og bortstablet har den forblitt i forhold til fartsrekorder. T 80 fikk dermed aldri realisert den planlagte hastighetsrekorden på landjorda på 650 km/t. I dag er den et høydepunkt i Mercedes-Benz museet ved Stuttgart.
Her er rekordbilen som aldri fikk satt rekord på plass i det nye Mercedes-Benz-museet i 2006.
Hva slags kjøretøy var det så som var eslet til slike prestasjoner?
Aller først: Den var enorm. Det slanke, lave og aerodynamisk optimale karosseriet tok seg fantastisk ut på bilder, og var utelukkende konstruert for høy hastighet rett frem.
Modifisert flymotor
Det åtte meter lange kjøretøyet hadde seks hjul på tre aksler, hvert med en diameter på 1,17 m. Svingdiameter på 32 meter(!) bekrefter alene hva T 80 var konstruert for, med Ferdinand Porsche som sentral premissgiver for designet.
Bilen, om vi skal kalle den det, hadde drift på begge bakaksler, og kreftene kom fra en DB 603, en modifisert Mercedes-Benz V12 flymotor. Den originale motoren var utlånt fra utviklingsavdelingen for flymotorer i Untertürkheim, og da rekordforsøket ble avlyst på grunn av krigsutbruddet. ble motoren returnert dit. Den ble senere borte uten å etterlate seg det minste spor.
Flymotoren som er installert i T 80-chassiset i museet, er en senere produsert DB 603 som til alt hell var blitt tatt vare på av Mercedes-Benz Classic.
Akselavstand 3.550 + 1.280 mm
Instrumentene i T 80 var begrenset til en turteller som gikk til 4.000 omdreininger, oljetrykkmåler og målere for kjølevann- og oljetemperatur.
Rekordkjøretøyet var 8.240 mm langt og bare 1.740 mm bredt. Høyden var 1.270 mm. Akselavstanden var 3.550 mm fra foraksel til fremre bakaksel, og 1.280 mm mellom bakakslene.
V12-motoren på 44,5 liter veide 818 kg med svinghjul, og var montert foran den fremste bakakselen. En forløper for vår tids antispinn-systemer var installert i drivverket for å hindre uønsket hjulspinn – og sørge for at dekkene holdt lenger.
Maks effekt: 3.500 hk!
Det ekstremt strømlinjede karosseriet hadde en Cd-verdi på bare 0,18, og selv i dag er Cd-tall rundt 0,26 – 0,30 regnet som svært bra for en vanlig personbil.
DB 603-motoren hadde drivstoffinnsprøytning fra Bosch. Med rent WW drivstoff (86 prosent metanol + 8,8 prosent aceton + 4,4 prosent nitrobensol + 0,8 prosent eter) hadde den en maksimal effekt på 3.500 hk ved 3.460 omdreininger. Dette ga altså en kalkulert toppfart på 650 km/t. Vinger langs sidene skulle hjelpe til med å holde kjøretøyet presset ned mot underlaget.
T 80s tørrvekt var 2.800 kg. De seks hjulene i dimensjon 7,00-32 hadde en diameter på 1,17 meter ved stillstand, beregnet til 1.24 m ved 650 km/t. Dekkene kom fra Continental.
Slitsom maraton – til ingen nytte
Idéen til verdensrekordprosjektet T 80 kom fra racer-føreren Hans Stuck, og han fullførte prosjektet med god hjelp fra Wilhelm Kissel, styreformann i Daimler-Benz AG, Prof. dr. h. c. Ferdinand Porsche og flyvåpen-generalen Ernst Udet.
Historien om Mercedes-Benz T 80 er også historien om en slitsom maraton for designere og andre produktspesialister fra prosjektet startet i 1936, og til det endte i 1940 etter tallrike utviklingstrinn og forbedringer – og uten at T 80 noen sinne kom i bruk.
Målet for alle involverte var å sette en fantastisk ny hastighetsrekord på land. Dette var svært utfordrende i en tid da ikke minst britiske racer-førere satte stadig nye rekorder på Daytona Beach og Bonneville Salt Flats.
Krigen kom i veien…
- september 1935 nådde Malcolm Maxwell en hastighet på 484,62 km/t med flying start, 19. november 1937 passerte George Eyston som den aller første 500 km/t-barrieren med 502,11 km/t med «Thunderbolt» – og 23. august 1939 noterte John Cobb ny rekord med 595,04 km/t med «Railton Special».
For Mercedes-Benz skulle den planlagte nye rekorden bli en ny fjær i hatten, som en oppfølger til Rudolf Caracciolas fartsrekord på offentlig vei: 432,7 km/t med Mercedes-Benz W125 på Autobahn ved Darmstadt 28. januar 1938.
Men slik skulle det altså ikke gå – verden fikk annet å tenke på noen år fremover…
