Hvordan står det til med Tesla for tiden? Jo takk, bare bra, kan jeg konkludere med etter å ha feid unna en rask tur fra Svelvik til Levanger og tilbake – først med det beste merket har å by på for tiden, en Model Y Performance, deretter det billigste, en Model 3 bakhjulsdrift.
Begge gjør langturen overbevisende, men det er litt mer å tilføye!
Bildet øverst: Tesla Model 3 på Dovre.
Av Frank Williksen
«En kjøreglad liten jævel med skyhøy underholdningsfaktor, men forutsetningene er da også gode med lav høyde og et tyngdepunkt som nesten ligger nede på asfalten,» skrev jeg på et stopp underveis mellom Levanger og Svelvik.
Med lite sau mellom Venabygd og Folldal ble turen ikke bare morsom, men også avslappende. Jeg snakker så klart om Model 3 – og samtidig den billigste Tesla’en på det norske markedet i dag. Med bakhjulsdrift, rekkevidde rundt 540 kilometer og et herlig veigrep.
Førermiljøet i Model 3 er Tesla-minimalistisk til de grader. Her er det ikke mye å kave med eller gå seg bort i.
Øyet som ser
I motsatt ende av prisskalaen gjorde jeg samme tur med en Model Y Performance, som er det dyreste Tesla har å by på i Norge i dag. Den gjorde turen i noe mer opphøyet ro, og var i særklasse mer praktisk og rommelig. Men selv om den var noe stivere enn jeg husker fra mer vanlige Y-utgaver, så var den ikke i nærheten av Model 3 i kjøreegenskaper.
Å sammenligne design skal man være forsiktig med, her beror det på øyet som ser. Mitt øye synes Model 3 har et langt mer tiltalende design enn Model Y. Kanskje ikke så rart, med noe som nærmer seg et coupé-design sammenlignet med en SUV-høy bil med et hekkparti jeg fortsatt synes ser litt høyt og «rart» ut.
For meg ser hekken på Model Y litt høy og sær ut – men så var det dette med smak og behag, da …
Verdig inn- og utstigning
Det siste har selvsagt noe å gjøre med Model Ys svært gode innvendige plass, bagasjerom og frunk som i sum gjør dette til en svært attraktiv familiebil. Det er egentlig nok å se på prisen og hva man faktisk får, for å ha en grei forklaring på hvorfor dette er Norges mest solgte bil.
Forskjellen i design utgjøres nesten mest av forskjellen i høyde. Mens man setter seg komfortabelt inn i Model Y, er det en litt annen utfordring å kveile de nedre ekstremiteter ned bak rattet i Model 3. Her har egen alder selvsagt noe med saken å gjøre. Muligheten for verdig inn- og utstigning av bil utvikler seg dessverre omvendt proporsjonalt tiår etter tiår …
Øverst baksetet i Model Y, og nederst Model 3. Forskjellen er større enn disse to bildene klarer å formidle.
Et sted må det spares …
Når man først er inne, sitter man til gjengjeld stødig og bra, selv om førersetet langt fra er av samme kaliber som i Model Y, der man får virkelig top-of-the-line sete.
I Model 3 opplevde jeg ikke minst sidestøtten som mye svakere. Noe pluss er det heller ikke at man i den billigste bilen må inn på den store skjermen for å stille inn setet, en prosedyre som kun kan utføres trygt med parkert bil. Men et sted må det vel spares …
Selve førermiljøet er best i Model Y, ikke minst på grunn av de mye bedre setene. Den store midtplasserte skjermen går igjen i begge biler – og er fortsatt en løsning jeg er lite begeistret for.
Kostnadsspøkelset
Et annet sted det spares – i begge modeller – er på førerinformasjon. Det man vil vite, kan kun hentes på den store midtplasserte skjermen. Fansen får si hva de vil, men det er og blir raskere, lettere og sikrere å se rett frem for å få hastigheten. enn å måtte kaste blikket skrått mot høyre.
Enkelte andre biler med kun midtplassert skjerm har spandert et brukbart head-up display (HUD), og da er denne innvendingen effektivt fjernet. Men igjen kommer vel kostnadsspøkelset inn som en forstyrrende faktor?
Øverst det mildt sagt imponerende bagasjerommet i Model Y, her snakker vi virkelig familiedimensjoner! Men bagasjerommet i Model 3 er heller ikke til å kimse av!
En utfordring
Så får det i himmelens navn være greit at det eneste jeg fant å klå på av betjeningsorganer utenom skjermen, var retningsviserarmen, rattet og pedalene. Positivt er det uansett at retningsviseren igjen har flyttet bort fra rattet og tilbake til sitt opprinnelige hjemsted, i hendelen på venstre side av rattstammen.
Mine erfaringer med bilenes cruise kontroll var ikke udelt positive, og etter den første håndfullen med brå og umotiverte nedbremsinger sluttet jeg å bruke den. Hverken jeg – eller biler som kom bakfra – satte det minste pris på at bilen plutselig bremset kraftig. Det gjorde den uavhengig av om det fantes biler foran, hverken i samme retning eller møtende – og like gjerne på rette strekninger som i svinger. Her har Tesla en utfordring som i alle fall mange andre har løst aldeles utmerket …
Igjen: Smak og behag, men i mine øyne blir Model 3-designet atskillig mer harmonisk og proporsjonalt «riktig» enn den større Model Y.
Uslåelig
Når dette er sagt, skal det summeringsvis sies at både Tesla Model Y Performance og Tesla Model 3 bakhjulsdrift er supre biler å dra på langtur med. Komforten er god, støynivået av det moderate slaget, og selvsagt har man et saftig kraftoverskudd å ty til om det trengs. Noen tyr jo også til det når det ikke trengs …
Begge de to testbilene var svært snille på forbruk, og det var ingen grunn til å begynne å tenke på lading før man hadde kjørt både 35 og 40 mil. Når tiden så var inne, opplever man en av Teslas store fordeler: Ladestasjonene. På lading er det rett og slett ingen som slår dem. På tur nordover valgte jeg ladestasjonene på henholdsvis Vinstra og Hjerkinn, sørover Hjerkinn for begge. Og like hundre prosent var funksjonen uansett.
Noen tall
Tesla Model Y Performance:
Firehjulsdrift, 338 kW/460 hk effekt, akselerasjon 0-100 km/t på 3,5 sekunder. Toppfart 250 km/t, oppgitt forbruk 1,62 kWt/mil, opptil 580 km rekkevidde WLTP. Ladehastighet opptil 250 kW DC.
Pris testbil: Kr. 687 561,-
Tesla Model 3 Bakhjulsdrift:
Bakhjulsdrift, 210 kW/283 hk effekt, akselerasjon 0-100 km/t 6,2 sekunder. Toppfart 201 km/t, oppgitt forbruk 1,22 kWt/mil, opptil 572 km rekkevidde WLTP. Ladehastighet opptil 175 kW.
Pris: Fra kr. 399 900,-
