Tesla Model S 100D: Vanedannende, rett og slett!

Tesla S 3
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

For en rotfestet elbil-skeptiker som undertegnede ble møtet med dagens utgave av TeslaModel S 100D en skjellsettende opplevelse: Bilen er nesten irriterende gjennomført på de aller fleste måter. At det mangler lommer i dørsidene, og at prøvebilen faktisk ikke hadde adaptiv cruise kontroll, forandrer ikke nevneverdig på det overveldende inntrykket bilen ellers leverer.

Å kjøre Tesla er å kjøre bil på en ny og annerledes måte: Knapp- og bryterfritt. Dette var noe av det første jeg la merke til – det finnes ikke en eneste tradisjonell knapp på dashbordet, verken til å trykke eller dreie på – alt styres fra den store og meget trykkfølsomme skjermen, som er blitt et av Teslas varemerker.

Den store skjermen er typisk for Tesla. Her betjenes så godt som alle funksjoner enkelt, oversiktlig og helfunksjonelt.

Dette blir litt bilkjøring gjort digital, sammenlignet med tradisjonelle fossil-modeller med sine mange knapper og brytere, og en skjerm som sammenligningsvis er knøttliten – i alle fall for de aller fleste normale modeller.

Slik sett følger S-modellen opp de gode inntrykkene jeg fikk med Model X i vinter, men i en svært forskjellig biltype. Model S er ganske coupé-preget, lang og lav, med et design som fortsatt får mange til å snu seg etter bilen.

Stor bil

Designet har imidlertid også en pris. Den er det baksetepassasjerer som betaler. Jeg opplevde i alle fall at man blir sittende for dypt, og med liten eller ingen lårstøtte. Takhøyden derimot, som noen har funnet for lav, var ikke noe problem for min del – og jeg er ganske gjennomsnitts, både i høyde (ca. 1,80 meter) og proporsjoner.

Tesla Model Ser en stor bil, knappe 5 meter lang og nesten 1,97 m bred.

Bilens store bredde gir god plass sideveis, og noe større beinplass kunne løst utfordringen med manglende lårstøtte og høye knær.

Bagasjeplass har bilen et helt hav av. I tillegg til det rause bagasjerommet bak, er det også et lite rom til helt foran. Til sammen er volumet hele 894 liter.

Stor, amerikansk og med lekre linjer – Tesla Model S.

Intuitivt og funksjonelt

Førerplassen i Model S falt definitivt i smak hos meg. Selve setet er veldig bra, og den sterkt digitaliserte betjeningen av bilen er så intuitiv at selv en såpass godt voksen herre som undertegnede ikke støter på problemer over hodet.

Det er lite å gå seg vill i også: Brukervennligheten med den store skjermen er forbilledlig, og utover det finnes stort sett bare en arm på hver side av rattet. På venstre side kombibryter for vindusvisker/spyler, lysfunksjoner og blinklys (lett gjenkjennelig fra Mercedes-Benz) og på høyre side den lille girspaken med kun tre innstillinger – forover, bakover og Parkering (igjen Mercedes).

Støyfri komfort

Rett foran seg har man en instrumentskjerm, her med forbruksindikator, speedometer og en del annen informasjon, eksempelvis hvor mange centimeter man har å gå på foran, bak og til sidene når forholdene blir trange. Foruten GPS-info, når mål er lagt inn.

På veien oppleves bilen som svært stabil og velkjørende, med vekt på komfort. Med dørken fylt med tunge batterier blir tyngdepunktet lavt, og det fremmer gode og sikre kjøreegenskaper. Uten motorlyd blir det ingen sjenerende støy, det man hører under kjøring er bare tidvis en lett susing fra elmotorene og litt dekk- og vindsus.

Selv på rattet har Tesla unngått å plassere den samme skogen av knapper som enkelte andre mer konvensjonelle bilmodeller har.

Ren kupéluft

Komforten er altså helt konge. Prikken over i-en er et HEPA luftfiltreringssystem av medisinsk kvalitet. Dette fjerner minst 99,97 prosent av eksosforurensning, bakterier og allergener i kupéluften, så her har allergikere fått et virkelig flott alternativ.

Tung, men lynrask!

Min prøvebil var altså en Model S 100D med Premium utstyrsnivå. Bilen har luftfjæring og firehjulsdrift, med motor foran og motor bak. Dette er nest høyeste trinn på modellrekken, som toppes av P100D. For sistnevnte beskrives akselerasjonen som «ludicrous» (=latterlig, så slipper du å slå opp!); 0-100 km/t på 2,7 sekunder! Særdeles heftig for en så stor og tung bil. Vekt med fører er nemlig ca. 2.200 kg.

Min 100D nøyer seg med fortsatt lynkjappe 4,3 sekunder på det samme, og det rekker i massevis.

Råsterk – og kontrollert

Mest interessant er likevel akselerasjonen under kjøring, altså den som betyr noe for sikre forbikjøringer. Jeg testet den skikkelig én gang, på en forbikjøring med starthastighet rundt 70 km/t – og har aldri opplevd maken! Å kalle det spark i ryggen, blir nesten bare forbokstaven.

Minst like imponerende som den vanvittige effekten, er stabiliteten. Selv med fullt pådrag går det fullstendig som på skinner.

Men med 417 hk, og et konstant dreiemoment på 660 Nm, sier det seg nesten selv at dette er til å få ståpels av for de aller fleste. Er du så blasert at du ikke blir revet med av dette, er det antagelig ikke bil du er på jakt etter…

Tesla Superlader, Lier nord

Teslaen tilkoblet Superlader i Lier.

Noe av det jeg var mest spent på, var «tankfyllingen»; ladingen. Ville det bli et tidssøl uten like, ville det være køtendenser? Ville rekkevidden stemme med den kjørelengden bilen oppga? Ville jeg få forespeilet strømmengde i løpet av 30 – 40 minutter? Ville jeg oppleve ladeprosessen som vanskelig å utføre?

Igjen ble opplevelsen udelt positiv.

Første gang jeg skulle «fylle tanken» hadde jeg ca. 140 kilometer rekkevidde igjen. Jeg valgte min nærmeste Tesla Superlader, som var Lier nord. Her var det en ladekontakt ledig da jeg kom, men det holder jo for meg. Denne gangen gikk jeg for «full tank», og etter 1 time og 25 minutter fortalte bilen at jeg nå kunne kjøre 511 kilometer.

Dette hadde den beregnet på basis av mitt gjennomsnittlige forbruk de siste 50 kilometer, hensyn tatt også til kjørestil, værforhold og lignende. Rekkevidde-oppgaven er realistisk (tilsvarer WLTP), og viste seg å stemme bra ved normal kjøring.

Koblet parvis

Neste gang jeg ladet, samme sted, hentet jeg 174 kilometer i løpet av 33 minutter. Den tiden benyttet jeg til en vaffelplate, en kopp kaffe og VG på Marché; det var likevel tid for en liten pause.

I begge tilfeller følte jeg at ladetiden var mye lenger enn det som var blitt antydet på forhånd. Men: Det jeg ikke var klar over, er at Teslas Superladere er koblet parvis. Det vil si at når begge stikk på en ladestasjon er i bruk., så bruker hver av de to bilene dobbelt så lang tid.

Sagt med andre ord: Hadde jeg stått alene på min ladestasjon, ville ladetiden i begge tilfeller blitt halvert.

Rekkevidde mer enn nok

Jeg er vel ikke blant dem som har mast minst om rekkevidde og rekkeviddeangst med elbiler. Så får jeg også være ærlig nok til å medgi at var det noe jeg aldri følte mens jeg hadde denne bilen, så var det rekkeviddeangst!

Teslas rekkevidde er mer enn stor nok for de aller fleste, og en nordmann med gjennomsnittlig kjørelengde (ca. 35 kilometer daglig) vil i alle fall ikke behøve å «toppe opp» mer enn en gang ca. hver 14. dag i sommerhalvåret. Da blir tidsforbruket beskjedent i forhold til den lave kostnaden og de mange andre positive sidene ved bilen.

Også hekken lar seg beskue.

Ladenettet bygges ut i høyt tempo

Tesla bygger ut sitt eget ladenettverk i høyt tempo, både av Superladere og såkalte Destination ladere. I Norge var det i fjor sommer 266 Superladere – nå er antallet hele 462, så mulighetene for helelektriske langturer har i dag få begrensninger.

Det siste gjelder absolutt også videre sørover i Europa, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Sveits, Italia – you name it. Tesla lademuligheter finnes overalt med rimelig korte avstander imellom.

Vanedannende!

Min prøvebil var altså en Tesla Model S 100D, med luftfjæring, elektrisk firehjulsdrift, soltak, 21 tommer hjul og Premium oppgraderingspakke. Da er prisen kr. 929.570,-. Model S 100D starter på 799.770,- og velger man den litt mindre 75D batteripakken, er startprisen fra 626.680 kroner.

Etter noen dagers samvær med denne bilen. er det særdeles lett å forstå de høye salgstallene. En del av forklaringen på dette, er at bilen koster vesentlig mindre enn den ville gjort med normal norsk avgiftsbelastning. En annen sak er opplevelsen den leverer.

Og min konklusjon er kort og enkel: Vanedannende, sterkt vanedannende!

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com