Tryggere trafikk!

Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Autobahn

Ikke siden 1940 har færre omkommet i trafikken på norske veier enn i første halvår i år. En fantastisk positiv utvikling, som viser at det virkelig nytter, når alle går inn for saken!

Tenk litt over dette: I 1940 hadde antall registrerte kjøretøy i Norge så vidt passert 100 000. Nå finnes det over 2,5 millioner registrerte personbiler – og så kommer lastebiler, varebiler, busser og andre typer kjøretøy i tillegg!

For 75 år siden var hastigheten gjennomgående vesentlig lavere enn i dag, det gikk roligere for seg. Veiene innbød sikkert heller ikke til store sprell, men ulykker skjedde – og mange omkom i disse.

Nå er trafikken tettere enn noen sinne, fartsgrensene er høyere, transporthastigheten likeså. Likevel omkommer det altså ikke flere i trafikken nå enn i det første krigsåret. Det er en fantastisk utvikling som har skjedd, og ikke minst de siste årene har ulykkestallene blitt redusert raskt. Det var også nødvendig å ta tak i situasjonen, for i lang tid var ulykkestallene deprimerende høye.

Verst var det fra slutten av 1960-årene og frem til rundt år 2000, med 1970 som det verste året av dem alle med 560 omkomne på norske veier. I 2014 omkom 149 mennesker. Også det er et uakseptabelt antall, selv om trafikken i løpet av denne perioden er mer enn tredoblet!

Den positive utviklingen fortsetter altså, og alt tyder på et nytt solid hopp i riktig retning i år. Det er utrolig gledelig at vi nå holder stø kurs mot null-visjonen!

Hva er det så som har muliggjort denne positive utviklingen? Utvilsomt spiller flere årsaker på lag: Bedre veier, bedre biler, gode trafikksikkerhetstiltak, langsiktig holdningsskapende arbeide og god kjøreopplæring er noen av dem.

Selv om vi nok synes fremdriften i norsk veibygging har vært så som så, er det en kjensgjerning at vi får stadig lengre strekninger med sikker og effektiv firefelts vei med fysisk skille av kjøreretningene, der risikoen for møteulykker i praksis er eliminert. I alle fall så lenge ingen forviller seg inn mot kjøreretningen. Resultatene av slik veibygging taler for seg selv, det er nok å se på ulykkestallene i Vestfold før og etter at E18 ble firefelts motorvei, med 110 km/t fartsgrense på lange strekninger.

Vi kan også mene mye om utbyggingen av midtdeler på vanlige tofeltsveier, men det er og blir et faktum at dette er et kraftfullt ulykkesforebyggende tiltak. Strekningsmåling av gjennomsnittshastighet er det mange som misliker sterkt, men det forebygger effektivt ulykker, det også.

Likevel spørs det om det ikke er den voldsomme sikkerhetsforbedringen selve bilen har gjennomgått de siste 15-20 årene som gir det aller største bidraget. Dette gjelder først og fremt den raske utviklingen av førerassistansesystemer som blant annet gjør at bilen selv f. eks. bremser til full stans dersom føreren ikke i tide oppdager en kryssende fotgjenger. Slikt – og andre imponerende ulykkesforebyggende systemer blir tilgjengelig i stadig mindre og rimeligere biler. Passive sikkerhetstiltak utfyller bildet, og sørger for å minimere skadene om ulykken først er ute.

Og ikke langt inn i fremtiden kommer den førerløse bilen rullende – og virkeliggjør for alvor null-visjonen!

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com