Noe av det beste og stiligste du kunne kjøre rundt i rett etter 2. verdenskrig var en Tucker. Og her er bakgrunnen.
Bildet øverst: The Tucker 48 alias Torpedo – full av tekniske nyheter, en trussel som Detroits giganter raskt ble kvitt. (Foto: Tucker)
Av Stein Bekkevold
Bilfantast Preston T. Tucker ble født i september 1903 på en peppermyntefarm i Capac, Michigan. Han vokste opp like ved Detroit – i Lincoln Park, og ble tidig fascinert av alt som kom av motorkjerrer og biler. Han lærte å kjøre da han var 11 år og sluttet på skolen i 1916 for å bli lærling hos Cadillac.
Han jobbet så hos Ford, Studebaker, Chrysler og Pierce-Arrow – og ble mekaniker og testfører. Til slutt gikk han over i salg – etter å ha gått Cass Technical High School.
I løpet av 1930-årene drev Tucker en rekke mislykkede selskap, alle med bil. I 1935 slo han seg sammen med ingeniør Harry Miller for å bygge ti Indianapolis 500 løpsbiler for Ford. Men ingen kom seg over målstreken, så Ford trakk seg.
Så kom 2. verdenskrig, og alle gikk over til krigsinnsats. Fra 1942 til 1946 kom ingen nye bilmodeller i USA. Etter krigen var amerikanerne desperate etter noe nytt. Etter å ha blitt avvist av GM, Ford og Chrysler med ideer om tekniske nyheter for dette markedet, startet Tucker The Tucker Corporation.
1945-46
Oppstarten i 1945 ga enorme muligheter for små produsenter som utviklet biler raskere enn gigantene i Detroit. Studebaker var den første, med en etterkrigsserie i moderne pontong-stil.
Tucker valgte et annet spor, og designet en litt mer vanlig bil med innovative funksjoner og egen stil. Han fikk laget en flat, vannkjølt aluminiumsekser med bakhjulsdrift og skivebremser, han tegnet uavhengig hjuloppheng, lanserte bensininnsprøytning, og satte instrumentene innen rekkevidde, satte inn topunkt sikkerhetsbelter, og oppfant polstret dashbord.
Alt dette burde ha gjort De tre store urolige, men de overså Tucker og hans ideer. Det gamle jeg-alene-vite syndromet gjorde senere Detroit til industriell ødemark.
Minnet om krigen
I 1944 var det et snaut år igjen av 2. verdenskrig, og Tucker var i full sving. Han ba designer G. S. Lawson tegne bilen. Lawson jobbet i 18 måneder før modellen debuterte, og ble tidlig i 1946 til sjefsstylist, men i desember trakk han seg – og A. Tremulis fra Tammen & Denison ble ansatt for å fullføre jobben.
Den steile P. Tucker var vond å bryne seg på. Bilen ble først kalt Torpedo, men navnet ble så Tucker ’48. Torpedo minnet litt for mye om krigen …
Mye nytt
Tucker var pioner: Bakhjulsdrift, frontlys som svingte med forhjulene, en tredje lykt for å øke sikkerheten, sikkerhetsramme og veltebøyle! Styresnekken satt bak forakselen for å hindre skader ved kollisjon, frontruten var av sikkerhetsglass og kunne løsne i en smell. Parkeringsbremsen kunne låses med nøkkel for å hindre tyveri. Dør-toppene gikk litt inn i taket og lettet inn- og utstigning.
Det var en gjennomtenkt, solid bil som få kjøpte. Derfor gikk det som det gikk – enda en gang vant De tre store over en dyktig og fremsynt konkurrent – samtidig som de selv laget luksusvarianter de måtte få solgt; Lincoln, Cadillac og de der. Tucker Co ble stengt i 1949.
