Vi tror jo at broer vi kjører over er like sikre som veien vi ellers kjører på, og at det er staten som står for dette. I Gudbrandsdalen viste det seg at påliteligheten noen ganger er overdreven: Brua falt sammen da ett knutepunkt sviktet.
Av Stein Bekkevold
Brua ved Tretten var et fagverk – en samling bjelker og stående staver, og strømmen av spenninger er enkel å beregne. For den som kan det. En slik beregning er barnemat i all ingeniørutdanning, det vet jeg av egen erfaring.
Fagverket består av som sagt av stående staver og knutepunkter formet som trekanter. De loddrette stavene er av stål, de skrå er av tre. Poenget var sikkert naturestetisk, tre er jo så MYE vakrere enn stål. Stavene tar opp trykk eller strekk. Summen av spenningene i hvert knutepunkt må være lik null, ellers er ikke dette et statisk system – et som står der i fred og i ro, men et dynamisk system i utmattende bevegelse.
Underlag for kjøreveien
Slike broer består av et bærende rammeverk med skråstaver; de to ytterste stavene tar opp trykk, den neste strekk og den tredje trykk. Stavene tar altså vekselvis opp strekk og trykk.
I noen fagverk kan enkelte staver være satt inn bare for å dempe alle egensvingninger, de tar ikke opp spenninger. Bjelkene på topp og bunn tar opp henholdsvis trykk og strekk. Dette er sidekonstruksjonene. Nede mellom disse sitter et dekk eller enda et fagverk, og dette utgjør underlag for kjøreveien.
Sviktet
Når du ser på bildet forstår du at de store kreftene som konstant tas opp fra trafikken og flyter gjennom fagverket må fordeles et sted, og det skjer gjennom knutepunktene og ned i det som holder brua på plass, altså underlaget – steinfyllinger og sånt.
Spenningskonsentrasjonen og utmattingskreftene blir enorme, og knutepunktene slites; de må inspiseres med jevne mellomrom, men først og fremst må de være riktig konstruert og korrekt montert. Hvis ikke svikter de. Og i Gudbrandsdalen sviktet de. Statens Vegvesen har ansvaret. Sånn er det med den saken …
Bro-bildet er fra Turistforeningen og bildet av Eiffeltårnet – Europas desidert største fagverk, er fra Visite Paris.
