Med en prøvetur på nærmere 4500 kilometer – Nordkalotten-tur på knappe 3200 og Drammen-Levanger tur/retur i tillegg – blir man ganske godt kjent med en bil. I alle fall danner det seg ganske sterke meninger om den er bra eller ikke, og i tilfellet Volvo XC60 ble inntrykkene i det alt vesentlige svært positive.

En knall-SUV, så det er jo bare å glede seg til etterfølgeren kommer; ny generasjon XC60 nærmer seg nemlig med raske skritt.

Men inntil en ny kommer, er det ikke vanskelig å klare seg med den nåværende, som bærer alderen meget godt.

Ikke minst godt voksne har lett for å like XC60. Bilen har den høyden vi setter slik pris på, den har glimrende lysutstyr, og prøvebilen hadde også en svært velfungerende automatgirkasse. Et generelt høyt utstyrsnivå bidro ytterligere til komfort og trivsel, men det store clou’et er og blir setene.

Når man tilbringer nesten 4500 kilometer i forsetene på en bil i løpet av 7 dager; delvis i førersetet, dels i passasjersetet, skal det seter av høy kvalitet til for å klatre like ubesværet ut på dag sju som på dag én! Ikke minst når man har en korsrygg som tidvis er skranglete, og generelt ganske ømfindtlig.

I Volvo-setene var det ingen problemer. Selv den lengste dagsetappen (ca 856 km) var man fullstendig uberørt av da bilen ble parkert i hotellgarasjen i Narvik, noe jeg rett og slett ble imponert over.

Så skal det tilføyes at dette ikke var noen hvilken som helst XC60. Det var en toppmodell, og den var ekstra utstyrt for et solid beløp. Mer presist: XC60 D4 Summum AWD med 190 hk dieselmotor, 6-trinns automatkasse og griselekkert lys beige skinninteriør med pyntesømmer på dashbord og dørtrekk hadde en sluttsum på prislappen på 851 188 kroner.

Til en grunnpris på 631 900 kroner må man på prøvebilen plusse på fabrikkmontert utstyr for 154 700 kroner, og ”tilbehør” for 64 588 kroner. Dette ender altså på i overkant av 850 000, så ja, det er mye til bil – men jammen er det en god del penger også!

Man klarer seg likevel med atskillig mindre. Bilen har en startpris på 470 900 kroner, og man har en aldeles utmerket XC60 langt, langt under prisen på prøvebilen.

Kjøreopplevelsen var meget god, og XC60’en vi kjørte leverte den udefinerbare Volvo’ske følelsen av trygghet og sikkerhet som vi også har opplevd i andre modeller fra svenskene, helt siden PV og Amazons dager.

Vi synes også et snittforbruk på 0,67 liter pr. mil på vinterføre er meget bra for en såpass stor og tung bil – og snittfart på 75 km/t for hele turen forteller jo også noe om bilens kjørbarhet.

Var alt bare fryd og gammen?

Ja, nesten. Men ikke helt. Stemmen i infotainment-systemet viste seg å være særdeles kuldesensitiv: Med nattetemperaturer lavere enn 15 minus ”frøs den i hjel”, og da var det verken radio eller stemmeveiledning på navigasjon å få før ekvipasjen var varmkjørt. Da var det nok å stanse motoren og starte igjen, så ljomet P3 eller annen lødig underholdning ut over høyttalerne!

Til gjengjeld hadde bilen den hensynsfullhet å slå på både rattvarme og førerseteoppvarming når bilen ble startet, en behagelig liten detalj…

Så ikke bare godkjent, men i høy grad godkjent pluss!

For øvrig var vår prøvebil også utstyrt med Volvo On Call, som muliggjør styring av en rekke funksjoner fra smarttelefonen – og der app’en også kan være kjørebok. Vi fikk dessverre ikke testet dette systemet i praksis, da Volvo On Call i vår bil allerede var dedikert til én bruker – og det ville være noe tidkrevende, forsto jeg, å ”flytte” dette til min telefon for eksempel.