Enda en bilfabrikk som vokste ut fra syklenes verden var tyske Wanderer, kjent for solide, vakre, dyre og bortimot håndbygde saker – som selvsagt ikke sto seg da massebilismen krevde serieproduserte billigsaker.
Bildet øverst: Lekkert?! Kabriolet W25 sto rike folk i hele Europa i kø for å skaffe seg, fra 1938 og ett helt år til – da Hiter dro til Polen og alt gikk galt med Tyskland. Dette samlerobjektet får du for 1 million, om du finner en…. (Begge fotos: Wanderer)
Av Stein Bekkevold
Wanderer var produsent av sykler, motorsykler, biler, varebiler og andre maskiner. Startet som Winklhofer & Jaenicke i 1896, og tok Wanderer-navnet fra 1911, noe måtte de jo kalle produktene. De laget sivile biler til 1941 og utstyr for Wehrmacht til 1945.
Type 10
Det hele startet i Chemnitz. Der bygde de motorsykler fra 1902 og biler fra 1903. Wanderer-merket ble valgt i 1911 for eksport og ble så tatt i bruk for Tyskland.
De første modellene hadde firesylindrede 1,1 og 1,2 liters motorer. 1,2 literen ble laget helt til 1925. Den første sekssylindrede kom i 1928. I 1926, da Wanderer kom med sin vellykkede Type 10, laget de 25 biler om dagen; deler kom fra det gamle anlegget i Chemnitz, og ble satt sammen i det nye, som var reist 1927 i Siegmar.
Wanderer W51S ble populær og solgte godt helt til gale Adolf måtte krige.
Som Buick og Oldsmobile
Motorsykkelbygging fortsatte i Chemnitz. Under depresjonen i 1929 solgte eieren, Dresdner Bank, denne virksomheten til F Janeček, og i 1932 solgte de resten av Wanderer.
Bildivisjonen med Siegmar-fabrikken ble da en del av Auto Union sammen med Horch, Audi og DKW. Da ble Horch kjørt fram som luksusmerke, DKW og Slaby-Beringer var da billige totaktere, og Audi og Wanderer konkurrerte i mellomklasse og øvre middelklasse – akkurat som Buick og Oldsmobile i GM.
Sekssylindret
Wanderer fra naziperioden fikk et heraldisk skjold som varemerke, den gale Himmler elsket sånt dill. Den neste modellen W17 7/35 ble drevet av en ny 1,7 liters toppventilert rekkefirer fra Porsche.
I 1933 fikk nye Audi Front en motor kalt W22, en toliters toppventilert sekssylindret motor, også den fra Porsche. Toppmodellen fra 1936 til 1939 var W50, med en 2,3 liters sekssylindret maskin. Fra 1937 bygget de også sportsbiler (W24 og W25) og en annen sekssylindret modell på 2,6 liter (W23), med nye motorer fra Auto Union.
Avsluttet kapitel
Wanderer var kjent for høy kvalitet og sportslighet. Under 2 verdenskrig ble all sivil produksjon erstattet av lisensbygde militære saker, som Steyr arme-lastebil.
En underleir til Flossenbürg KZ skaffet slavearbeidere. Fra 1943 produserte Auto Unions Siegmar-anlegg Maybach HL230 V12-motorer, for tunge tanks. Wanderers Siegmar-anlegg (nå Chemnitz) i Auto Union ble flatbombet tidlig i 1945, og avsluttet Wanderer-kapitlet.
Snodig saga
Etterkrigstidens innsats for å gjenopprette østtysk bilindustri konsentrerte seg om Auto Union-anlegg i Zwickau og Zschopau; Wanderer-produksjonen kom seg aldri, og Auto Union flyttet til Ingolstadt i Vest-Tyskland, der selskapet jo ble gjenoppbygd ved hjelp av DKW, og så av Audi, som merke.
Enda en snodig bil-saga, altså.
Les også: Skoda, Audi og de andre – hvor kom de fra egentlig?
