Verden flommer over av kinesiske elbiler. Noen av dem kommer fra det ferske selskapet XPeng. Les mer:
Bildet øverst: G9, en mindre SUV som selskapet venter seg mye av. (Foto: XPeng)
Av Stein Bekkevold
Quangzhou Xiaopeng Motors Technology Co. Ltd. bygger biler kalt XPeng. De har hovedkontor i Guangzhou og kontorer i California og i München. Aksjen er notert på New York Stock Exchange og i Hong Kong.
Selskapet ble grunnlagt i august 2014 av Xia Heng (Henry Xia) og He Tao, tidligere toppledere i GAC Group – med kunnskaper i bilteknologi, forskning og utvikling. XPeng startet etter fire år byggingen av første modell – G3 SUV – i november 2018. De lanserte den i desember samme år på Consumer Electronics Show i Las Vegas.
Den andre modellen heter P7og er en firedørs elektrisk sedan, som Bilstoff.no – forgjeves hittil har bedt om å få prøvekjøre og beskrive. Den ble vist i april 2019 på Auto Shanghai-messen, og minner om Tesla S, men skal være mykere i fjæringen og mer stillegående. Dette skulle vi gjerne ha sjekket teknikken bak …
XPeng P7 var deres første store sedan. Onde tunger påsto at det var enda en Teslakopi, men det er aerodynamikken som styrer; helt siden Citroën C5 kom i 2001 – med en CD på e 0,32 – har bilmakere satset på lavere luftmotstand. Bilde 2 er fra Citroën. (Foto: Xpeng og Citroën)
VW eierandel
I oktober 2021 satset XPeng-datter H. T. Aero 500 millioner dollar på utvikling av en flyvende bil, med lansering i 2024; den ble ikke noe av. I april 2023 avduket de G6 på Shanghai Auto Show. 21. juni samme år utlyste de partnerskap med ACCESS Europe, i infotainment. 26. juli 2023 annonserte VW en investering på 700 millioner dollar i en eierandel på 4,99 %.
VW vil delta i utvikling av to mellomstore elbiler for Kina neste år. I august 2023 ble det sagt at XPeng skulle kjøpe Enhet for selvkjøring av utleieselskapet DiDi i Beijing, i bytte mot aksjer for 744 millioner dollar.
Er et fly
I februar 2024 inngikk XPeng og VW avtale om felles utvikling av plattform og programvare.Da vil tiden for modellutvikling forkortes med 30 prosent. Volkswagen (China) Technology Co. Ltd. (VCTC) i Hefei står for samarbeidet.
I april 2024 signerte XPeng og VW en rammeavtale om elektronisk og elektrisk arkitektur.XPeng og VW skal utvikle en ny arkitektur basert på XPengs kunnskap, og bruke den i CMP-plattformen som VW lager for Kina, dette starter i 2026.
I januar 2025 inngikk Xpeng samarbeidsavtaler med VW China og BP Pulse for å åpne gjensidige ladenettverk i Kina; Xpeng vil også bygge en ultrahurtig ladestasjon med VW. I mars 2025 kunngjorde styreleder He Xiaopeng at masseproduksjonen av flybilen skal komme i 2026. Det er sikkert å ta i … En flyvende bil er et fly. Basta.
Flybilen som XPeng-sjefen morer seg med å si at de skal bygge fra neste år av. Vi får se, en flybil er et fly, og vil bli underlagt en haug ekstra bruksrestriksjoner. Også dette bildet lånte vi fra XPeng.
Bilindustrien
i Fastlands-Kina har vært den største i verden siden 2008. Fra 2024 er de også verdens største bilmarked, både i salg og eierskap. Industrien er kraftig utviklet og ombygget gjennom årene.
Årene 1949 til 1980 viste bare langsom fremgang pga begrenset konkurranse og politisk ustabilitet: kulturrevolusjonen. Dette endret seg under Deng-reformene som startet på slutten av 1970-tallet, særlig fordi syvende femårsplan 1986 og 1990 prioriterte innenlandsk bilproduksjon.
Utenlandske investeringer og samarbeid skaffet mye teknologi og kapital. American Motors (AMC) og VW var tidlige, og inngikk langsiktige kontrakter for å produsere i Kina. Dette ga styrking av lokale aktører som SAIC, FAW, Dongfeng og Changan, «de fire store».
Kinas innhopp i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 akselererte veksten.Tollreduksjoner og økt konkurranse ga økning i salget, og Kina ble største produsent globalt i 2008. Strategiske initiativ og industripolitikk som Made in China 2025 prioriterte produksjon av elbiler.
Historisk.
Bilindustrien i Kina kan spores tilbake til Changan Automobile i 1862. I 1950-årene var industrien lisensiert og drevet med hjelp fra USSR, i veldig lite omfang. Kinas årlige produksjon oversteg en million først i 1992, i 2014 var den oppe i 23,7 millioner, 26 prosent av den globale. I 2017 laget de 29 millioner …
I 1983 inngikk American Motors (AMC) en 20-års kontrakt for å bygge Jeep i Beijing. Etter det bygget VW, Peugeot og andre flere modeller i Kina. Og senere har kinesiske bilmerker tatt helt over. Kanskje bandt noen ris til egen bak?
I årene 2000 til 2010 ble kineserne anklaget for å kopiere vestlige modeller. Noen BYD har vært lik andre merker, som Lexus, Toyota, Honda, Mercedes Benz, og Porsche. Og noen var så like at de kunne bruke deler om hverandre, dette gjaldt også produsenter som Chery QQ (Daewoo Matiz) og Zotye SR9 (Porsche Macan).
Kina er nå en stor bilprodusent. I mars 2023 var det over 100 kinesiske merker, og 11 av disse blir solgt i Norge; som Polestar, MG, BYD, Maxus, Aiways, Lotus, Hongqi, Dongfeng, Xpeng, Nio og Jac.
Bildet viser de to motorene i P7 AWD, den ene er asynkron og den andre synkron, forskjellen ligger i viklingene i stator og rotor og i styringen; de synkrone er lettere å styre og brukes også i heiser og i urverk. (Foto: XPeng)
Industri
For å bygge en bilindustri må man ha en allerede moden mekanisk industri og gode utdanningsinstitusjoner. Dette startet med smedene, hver landsby av noen størrelse hadde en eller flere slike, som laget og reparerte redskap for jordbruk og fiske.
Metallisk sett jobbet disse først med kobber og så legeringer som bronse og messing. Før jern brukte jo folk bronse, og før det stein. Over alt ble det laget redskaper av metall og våpen og landsbysmeden var lokal helt. Da vi fikk alfabetiske skrifttegn i jernalderen, lærte vi om dette snåle jernet – ved kunnskapsoverføring fra Lilleasia.
Men i eldre tider var i ikke jernets egenskaper – til forskjell fra bronsens, særlig godt forstått.Jernartefakter, ofte kunsthåndverk av meteorjern, inneholder opptil 40 prosent nikkel. Siden sånt jern er ekstremt sjeldent, kan det ikke ha skjedd en utvikling av høytemperatur smiferdigheter spesielle for jern. At vi fortsatt har fine ting av meteorjern, kan komme av klimaforhold pluss økt korrosjonsmotstand via nikkelinnholdet.
Utvinning
av jern fra malm krever smelting der metallet tas ut som grunnstoff eller kjemisk forbindelse. Jern utvinnes fra råmalm ved oppvarming forbi smeltepunktet (+1500 grader C), med oksidasjonsmidler som luft eller reduksjonsmidler som kull eller koks.
Det første smeltemetallet i Midtøsten var som nevnt kobber (+ 5000 før vår tid), så kom tinn, bly og sølv. For å få høy nok temperatur, laget de ovner med styrt luftstrøm, men jern trengte enda høyere temperatur. Utvikling av dette ga en teknologisk og kjemisk revolusjon. Hemmeligheten var å senke smeltetemperaturen med kull som ble brent sammen medmalmen; slik kunne smedene lage jernting helt ned mot 900 grader. Men da inneholdt jernet mye kull (karbon) som gjentatte ganger ble hamret ut i smia – dette skapte stål av jernet etter nitrogenherding og mykgløding (som ga seighet); stål er jern med lavt, kontrollert innhold av karbon. Trekull var vanlig til koks kom i England – under industrirevolusjonen fra 1760-tallet. Senere ble også masovner utviklet – i England – til høy ytelse, og prisen på jern og stål sank kraftig.
Verksteder
fikk de på landsbygda da etterspørselen etter spader og ploger oversteg den lokale smedens kapasitet – og det oppsto en slags serieproduksjon av relativt standardiserte saker. Om landet havnet i væpnet konflikt – noe de stadig vekk gjorde – var det lurt å ha en industriliknende smedstruktur som raskt kunne skaffe sverd og økser og lanser.
Slik fikk vi mekanisk industri, basert på landsbysmeden og så på verkstedene. Industri er latin og betyr flid – og defineres som økonomisk virksomhet kjennetegnet av at råvarer endres til ferdige produkter, og at dette kan skje i stor skala. Innsatsfaktorene er arbeidskraft,og utstyret kan skiftes og/eller fornyes.
Etter hvert måtte store investeringer til for å gi utbytte, dette ble forbedret om produksjonen ble standardisert. Da kunne landet produsere mye mer effektivt enn håndverkerne.
For svært mange land er overgangen fra eldre til moderne samfunn basert nettopp på voksende industri. Så også Kina, som tidlig så verdien av å satse på noe nytt – den elektriske bilen. Som egentlig var fra California, Tesla – før Musk kom inn i bildet …
Les også: Polestar 3 – datamaskin på hjul som har MYE å by på
