Sist så vi på USA og landets bilindustri. Nå gransker vi et enda mer komplisert landskap, der alt startet med det motoriserte kjøretøyets oppfinnere Otto, Benz og Daimler. Hvem eier alt dette i dag?
Bildet øverst: Mye lekkert kommer fra Mercedes-Benz, med røtter tilbake til tidlig1880-tall og oppfinnerne Karl Benz, Wilhelm Maybach og Gottlieb Daimler. (Foto: Mercedes)
Av Stein Bekkevold
Firma Mercedes-Benz AG stammer fra virksomheten til oppfinner og gassmotor-ingeniør Karl Benz, som ble kompanjong med ingeniør Gottlieb Daimler. Etter hvert ble samarbeidet til Daimler-Benz AG – i dag Mercedes-Benz Group.
Den startet som en gjensidig forretningsavtale 1. mai 1924 mellom Benz & Co – dannet 1883 av Karl Benz, og Daimler Motoren AG – dannet 1890 av Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach. Selskapene fortsatte å produsere sine egne bil- og motormerker til juni 1926.
Da slo Benz & Co og Daimler-Motoren seg formelt sammen – og ble Daimler-Benz AG, med merkenavnet Mercedes-Benz.
Navnet Mercedes skulle hedre en tidlig bilserie fra Daimler-Benz, den het Mercedes og var utviklet av Maybach. Navnet kom fra en 1900-modell oppkalt etter bilselger Jellineks datter Mercedes. Jellinek ble en av selskapets direktører i 1900, og bestilte et antall spesielle løpsbiler fra Maybach.
Han ville at de skulle hete Daimler-Mercedes, og løpene gjorde navnet berømt. Den populære løpsbilen het deretter bare Mercedes 35 hk. Resten er historie – bl.a. et kort samliv med Chrysler.
2. verdenskrig
Gjennom 1930-tallet produserte Mercedes den digre 770-modellen, populær gjennom hele naziperioden. De fleste overlevende ble solgt på auksjoner. En står på War Museum i Ottawa i Canada.
Fra 1937 fokuserte Daimler Benz på militære produkter, lastebiler og flymotorer. Derfor anla de i 1936 en fabrikk ved Genshagen sør for Berlin.
I 1942 hadde de sluttet å bygge biler, og var helt viet krigsproduksjon. I følge tyske arkiver var nesten halvparten av de 63 610 ansatte i 1944 tvangsarbeidere, krigsfanger eller fra konsentrasjonsleirene. Andre kilder sier 46 000.
Selskapet betalte etter krigen 12 millioner dollar i erstatning til familiene. Dagens konsern er allment aksjeeid til over 75 prosent. I tillegg eier kinesiske Geely 9,7 mens Kuwaits statlige investeringsselskap eier 6,8.
BMW har kommet en lang vei fra de første produktene, som var motorsykler og flymotorer. (Foto: BMW)
BMW AG
BMW har en variert bakgrunn: Otto Flugmaschinen ble grunnlagt i 1910 av G. Otto i Bayern; alle ville ha fly etter at brødrene Wright viste at vi kunne fly. Firmaet ble endret 1916 til Bayerische Flugzeugwerke AG. Dette ble seks år senere til Bayerische Motoren Werke (BMW). Men navnet kan også spores til 1913, da ble det første BMW-selskapet startet – av Karl Rapp – som Rapp Motoren GmbH.
Navnet og Rapps produksjon ble overført til Bayerische Flugzeugwerke i 1922, som tok navnet BMW samme år. Deres første produkt var en rekkesekser flymotor utviklet 1917 av ingeniør M Fritz.
Etter 1. verdenskrig bygde BMW motorsykkelmotorer, gårdsutstyr, hus-artikler og utstyr for jernbane. De laget sin første motorsykkel – en BMW R 32 – i 1923. BMW ble bilprodusent i 1928 da de kjøpte Fahrzeugfabrik Eisenach, som da bygde Austin Seven på lisens – kalt Dixi. Den første BMW var en ombygd Dixi kalt BMW 3/15. På 1930-tallet kom BMW med sportsbiler og større luksusbiler. Flymotorer, motorsykler og biler var BMWs hovedprodukter helt til 2. verdenskrig.
Under krigen,
mot direktør Poppes ønske, konsentrerte BMW seg om produksjon av militære flymotorer. Motorsykler var en sidelinje, bygging av biler opphørte. Fabrikkene ble kraftig bombet, og fikk i 1945 forbud mot å produsere biler og fly.
Igjen overlevde selskapet – nå på gryter, panner og sykler. En stor investering av Herbert og Harald Quandt gjorde at selskapet overlevde 2. verdenskrig.
Brødrenes far, Günther Quandt, var tysk industrimann. Han gikk inn i nazi-partiet i 1933 og tjente mye på å væpne Wehrmacht med våpen og batterier. Mange av foretakene ble tvangsovertatt fra jødiske eiere med minimal kompensasjon.
Quandt og BMW var ikke direkte sammenkoblet under krigen, men midler fra faren gjorde at brødrene kunne kjøpe BMW. I 1948 startet de igjen med motorsykler – og de gjenopptok bilproduksjonen i Bayern i 1952, med BMW 501.
Utvalget ble utvidet i 1955, med lille Isetta. Tregt salg av luksusbiler og lav inntjening på mikrobiler ga økonomiske problemer, og i 1959 ble selskapet nesten overtatt av Daimler-Benz.
Dagens BMW AG eies til 50 prosent av investorer med børsomsatte aksjer, 29 prosent av arving Stefan Quandt – og 21 prosent av søsteren Susanne Quandt Klatten. (Kilde: Deutsche Welle)
Her ser du Ur-Volkswagen – en hekkmotor-modell som F Porsche først foreslo for Zündapp, etter å ha laget et enda tidligere forslag til tsjekkisk folkebil; sånn går det her i verden … (Foto: VW/Porsche)
VW AG
VW ble etablert i Berlin 1937 av Deutsche Arbeitsfront, en nazi-organisasjon som tok over de frie fagforeningenes posisjon – og bankinnskudd.
På 1930-tallet var bil luksus – folk hadde bare råd til motorsykkel; bare en av 50 hadde bil. På jakt etter et nytt marked startet noen med egne VW-liknende Volks-Auto prosjekter – som Mercedes 170H, BMW 3/15, Adler AutoBahn, Steyr 55 og Hanomag 1.3L.
Trenden var ikke ny, ingeniør B. Barényi skapte den midt på 1920-tallet – og J Ganz videreutviklet en Standard Superior til Deutsche Volkswagen.
I Tyskland masseproduserte Hanomag modell 2/10 PS (Notbrot) Nødbrødet – en liten, billig hekkmotorsak – fra 1925 til 1928. I Tsjekkia ble Ledwinkas lille Tatra T77 populær blant den tyske eliten.
F Porsche,
nå utvikler av luksus- og løpsbiler, hadde i årevis prøvd å vinne interesse for en bil for to voksne og to-tre barn – partiets idealfamilie. Han skisserte en “Volksauto” i 1933, basert på populære ideer – ikke minst modellen han hadde laget for Zündapp – og fikk bygget en prototyp med luftkjølt hekkmotor, torsjonsstag-oppheng og «aerodynamisk» form.
Hitler tente på ideen og ville ha en bil hver «folkefamilie» hadde råd til. Volkswagen skulle kunne kjøpes – via en spareplan – til 990 Reichsmark – det samme som en liten motorsykkel kostet. Det tyske folk sparte i flokk og følge, men bare noen få hundre biler ble bygget før krigen, og de fleste gikk til partitopper og offiserer. De oppsparte midlene så folket ikke mer til. Og Folkevognen ble snart en feltvogn for Wehrmacht. – Kübelwagen – med svømmevarianten Schwimmwagen.
VW i dag
Dagens Volkswagen Group er et enormt, allmeneiet AS, og bygger biler under navn som Audi, Bentley, Bugatti, Cupra, Lamborghini, Porsche, RUF, SEAT, Škoda og VW, motorsykler under Ducati-navnet, lette nyttekjøretøyer som Volkswagen Commercial Vehicles; og tunge ditto via datterselskapet Traton – det vil si IC Bus, International, MAN, Scania og Volkswagen Caminhões e Ônibus.
VW er delt inn i to divisjoner – Automotive og Financial Services – og hadde etter 2008 rundt 342 datterselskaper. VW har også to store selskap i Kina, FAW-VW og SAIC VW.
VW har ekspandert voldsomt – fra å bygge Hitlers Folkebil til disse, stilig og dyr luksus fra Bentley – et selskap VW kjøpte fra oppgitte investorer. (Foto: VW)
Konkret eierskap
Angående hvem som egentlig eier hvem er litt av oversikten slik: Daimler har 3,1 % i Renault-Nissan, mens Renault-Nissan har 3,1 % i Daimler AG. Daimler har 12 % eierandel i BAIC Group, mens BAIC Group eier 5 % av Daimler. Daimler eier 85 % av Pakistans Master Motors. Dongfeng Motor eier 12,23 % av, og har 9,94 % reelle stemmerettigheter i PSA Groupe.
FAW Group eier 49 % av Haima Automobile. FCA eier 10 % av Ferrari og 67 % av Fiat Automobili Srbija. Fujian Motors Group har en eierandel på 15 % i King Long. FMG, Beijing Automotive Group, China Motor og Daimler har et samarbeid kalt Fujian Benz. FMG, China Motor og Mitsubishi Motors har et samarbeid kalt Soueast, FMG eier 50 %, og China Motor og Mitsubishi Motors eier hver sin andel på 25 %. Geely Automobile eier 23 % av The London Taxi Company. Videre har Geely en eierandel på 49,9 % i PROTON Holdings og 51 % i Lotus Cars. Geely Holding eier 9,69 % i Daimler AG. Geely Holding eier dessuten 8,3 % av og har 15,9 % reelle stemmerettigheter i Volvo.
Litt til
GM eier 93 % av GM India og SAIC Group eier 7 %. General Motors har en eierandel på 20 % i IMM. Isuzu eier 10 % av IMM. Mahindra & Mahindra eier 70 % i SsangYong Motor. Mitsubishi Group eier 20 % av Mitsubishi Motors. Nissan eier 34 % av Mitsubishi Motors siden oktober 2016, og har rett til å nominere styrelederen i Mitsubishi Motors pluss en tredel av direktørene. Nissan eier dessuten 43 % av Nissan Shatai. Porsche Automobil Holding har 50,74 % stemmeandel i Volkswagen Group. Porsches bilvirksomhet er fullt eid av Volkswagen Group. Videre har Renault og Nissan Motors en allianse der de er knyttet sammen i kryssaksje-eierskap, med Renault som eier 43,4 % av Nissan-aksjene og Nissan 15 % av (ikke-stemmeberettigede) Renault-aksjer. Renault har dessuten hatt en eierandel på 25 % i russiske AvtoVAZ. Renault eier 80,1 % i Renault Samsung. Tata Motors eier 100 % av Jaguar Land Rover. Toyota eier 100 % av Daihatsu og 50,1 % av Hino. Toyota eier dessuten 5,9 % av Isuzu. Toyota eier videre 50,5 % av Mazda, mens Mazda eier 0,25 % av Toyota. Toyota eier også 16,7 % av Subaru Corporation, mor til Subaru, og 4,94 % av Suzuki, mens Suzuki eier 0,2 % av Toyota. VW eier 99,55 % av Audi Group og 37,73 % av Scania (68,6 % stemmerett), pluss 53,7 % av MAN (55,9 % stemmerett). Det er til å få migrene av …
Stort sett er det slik at de store har spist de små, og gir inntrykk av at noen av disse er selvstendige. Kilden er en oversikt i oppslagsverket Encyclopedia Brittannica.
