Da Europa ble delt i to etter 2. verdenskrig – mot Churchills vilje – ble alt øst i Tyskland gjort til statens (Partiets) eiendom, VEB – Volkseigene Betrieb; folkets bedrift – liksom. Fra en slik kom Arbeider- og bondedrømmen Wartburg (og Trabant).
Av Stein Bekkevold
Wartburg var et østtysk bilmerke, men det stammer helt tilbake fra 1898. Navnet kommer fra Wartburg slott på åsen ovenfor Eisenach – der fabrikken var reist.
Fra 1950 hadde Wartburg en tresylinders totaktsmotor med syv store bevegelige deler – tre stempler, tre veivstaker og en veivaksel; lett og enkelt. Produksjonen tok slutt i april 1991, og alt ble kjøpt av Opel.
Wartburg
Merket oppsto altså i 1898, med en bil fra det nystartede Automobilwerk Eisenach, og bilen het Wartburg-wagen. Den hadde to-seters benk, fire skjermer, to lykter og en to-sylinders 765 cc motor. Toppfart 40 km/t.
Navnet ble droppet i 1904 da selskapet skiftet eier, men dukket opp igjen tidlig på 1930-tallet på BMW 3/15 DA-3 Wartburg, fabrikkens første sportsbil. Navnet ble gjenopplivet i 1956, og ble da gitt til en oppjustert versjon av IFA F9 – denne hadde vært i produksjon siden 1950.
Den nye hadde en trimmet versjon av den gamle totakteren – og nytt karosseri. Og Wartburg-fabrikken hadde havnet i arbeider- og bondeparadiset DDR.
Også kabriolet
Eksport til Vest-Tyskland kom i 1958, og tidlig på 1960-tallet ble bilen solgt i mange andre land, også Storbritannia og USA (!). Høyrestyrte modeller ble først laget i 1963 og solgt til Kypros, til britiske kunder. Bare 550 ble solgt i UK. Dette var tofargede varianter til samme pris som Morris Mini, stort sett solgt til eldre kunder.
Modell 311 ble bygget i mange varianter, også pickup, stasjonsvogn og to-seters roadster. En kabriolet ble vist i DDR i 1957, men kom bare i 350 eks.
Ny modell
Motoren ble etter hvert økt til 992 cc, og et nytt karosseri ble laget fra 1966. Denne versjonen, 353, ble solgt som Wartburg Knight i flere land, også i Storbritannia, der en «gårdsbil» ble solgt som stasjonsvognen Turist. Den var i salg til 1976, nesten 20 000 var levert – og Bonde- og Arbeiderpartiet gned seg i hendene.
Dette markerte slutten på høyrestyrte Wartburg, men de venstrestyrte fortsatte. I 1966 ble girkassen synkron på alle gir og fikk frihjul. De Luxe-versjonen fikk elektronisk tenning, 5-trinns girkasse, tåkelys foran og bak, innbruddsalarm og sentrallås. Den var ultramoderne i forhold til sakene som da ble bygget hos AZLK i Moskva, Moskvitsj. Det skulle heller ikke mye til…
Begge fotos er fra Automobilwerk Wartburg Eisenach, den gamle er fra 1898 da alle skulle lage bil og alle så slik ut. Den nye kjenner mange igjen, og den var da helt ok bortsett fra totakteren. De aller siste hadde en stor og tung firetakts Golf-motor…