En våken leser sendte inn et oppfølgingsspørsmål til noe vi for et par år siden skrev om sidevind på ferietur. Hen lurte hvor stor luft-motstanden kan bli, i forhold til bilens vanlige luftmotstand i samme hastighet.
Bildet øverst: Bildet er ikke valgt fordi modellen er spesielt ille, det illustrerer bare poenget med stor bil og flat side – og stor vindtrykkflate foran masse-senteret som her ligger omtrent ved B-stolpen … (Foto: Chevrolet)
Av Stein Bekkevold
Dette var faktisk et godt spørsmål. For å finne et brukbart svar må vi se på form og luftmotstand, som heter Cd – på engelsk coefficient drag, drag er motstand mot flytting av noe: En fallskjerm er formet for å gi stor motstand og har Cd 1,4, mens en plate vinkelrett mot vinden har 1,0 – 1,1.
Bilsiden vil – om den er tilnærmet flat – derfor ha ca 0,7-0,8 i Cd men dette avhenger av hvor avrundet den er oppe og nede. Er siden helt flat og bare en tanke avrundet øverst minner den om en plate – og vil få høy Cd – helt opp mot 0,9.
Sidevinden fanges også opp rundt hjulene og inne i hjulbrønnen, dette virker som en fallskjerm. I tillegg kommer løftekraften (suget) over toppen på bilsiden – det gir litt redusert veigrep fordi trykket mot veien senkes. Så det kan være klokt å regne med en Cd rundt 0,9 – 1 i slike tilfeller.
Viktig hele året
Om vi sammenligner dette med en vanlig Cd (langsetter), som i vind-tunnel kan ligge på 0,30 – 0,45 på større, litt grove og komplette biler, vil en sidevindkomponent på 20 – 30 m/s ha en viss betydning. Den kan påvirke bilens front med flere Newton, kanskje hele 500 +.
Du kan grovt sett regne 10 N som en kg, selv om det ikke er lov; omregnings-faktoren er jordakselerasjonen G; 9,8105. Du får altså en spontan sidekraft på 500 N/50 kg eller mer, brått inn på skrå når du kommer ut av en veiskjæring eller tunnel i skrå motvind.
Vinden skaper et dreiemoment over avstanden (hevarm) mellom vindtrykkets senter og bilens massesenter. Er avstanden to meter fordi bilen har massesenter (fullt lastet) langt bak og stor sidevindflate foran, vil dreiemomentet – som prøve å dytte bilen ut av kurs – fort være 1000 Nm.
En mer normal størrelse er kanskje halvparten av dette. Og bilens hjuloppheng tar opp mye av sidekraften – hjulopphenget er vinklet for å gi trygg sporing. Til syvende og sist vil utfallet av brå sidevind avhenge av førerdyktighet og dekktilstand. Godt mønster og riktig dekktrykker viktig før sommerturen, og hele året ellers … (!)
Den legendariske VW-Bobla med hekkmotor lærte veldig mange av oss litt om hva sidevind kan bety! (Foto: Møllerarkivet)
Ikke noe stort problem
Sterk sidevind kan altså bli litt utfordrende om effekten er voldsom og uventet, og føreren overreagerer. Kreftene oppstår fordi luft har masse – en normalkubikkmeter luft veier faktisk i overkant av en kg. Er luften fuktmettet kan den fort veie 10-15 prosent mer. Men for en familiebil i normal hastighet, med gode dekk og øvet fører, skulle ikke et sidemoment på noen hundre Nm være noe stort problem.
God ferietur da, dere!