Mange moderne bilprodusenter skjærer nå ut småserie platedeler med vanlig drikkevann før bitene presses. Trykket er hele 350 N/mm ² …

Av Stein Bekkevold

Bilens mange platedeler stanses vanligvis ut eller kuttes i storserie – noen skjæres med laser – før bitene går videre. Utstansing krever kostbare og tunge presser, med verktøy i millionklassen, og lønner seg bare for store serier. Så der de i en modellserie bygger varianter med små endringer i karosseri og understell – med et lite antall endrede platedeler – langt færre enn for mormodellens del – kan det lønne seg å skjære platene til pressklar form med noe annet enn de store pressene.

Altså må kuttingen til netto pressform være smart, rimelig og rask. Og vannskjæring er virkelig smart. Teknikken stammer fra Union Carbide (1962), og har gjort det langt rimeligere å bygge avvikende versjoner, slike med soltak, større forbrenningsmotor, eller modeller ombygget for elektrisk drift. Metoden ble gjort mulig da nye høytrykkspumper, rør og koblinger kom, og gjorde det mye enklere å tilfredsstille spesielle kundegrupper uten å måtte ty til store og kostbare inngrep i serieproduksjonen.

Grader

Slik går det til: Vanlig drikkevann pumpes opp til enormt trykk (350 N/mm²) og kan i konsentrert stråle på under en millimeter i diameter kutte mange lag metall – det lønner seg å kjøre flere plater samtidig. Skulle de ha brukt plasma – smeltevarme – vil dette koste mer og dessuten avsette en smeltet, størknet metallrest i kuttet, dvs grader.

Kan enkelt unngås

Med vannskjæring tilsettes ørsmå slipepartikler (ofte olivinpulver), slik at grader som kan oppstå pga arbeidsvarmen (friksjon fra det enorme trykket) pusses vekk og kuttet blir glatt og polert. Når de skjærer med plasma, vil kuttet ofte skape uønskede oksider i skjærekanten. Særlig er det å varmkutte aluminium en prøvelse, for ett av disse aluminiumoksidene er safir (Al₂O₃).

Safir er en verdifull blå edelsten, en gjennomsiktig variant av korund, blåtonen kommer av at det er litt titan og jern i steinen. Røde varianter kalles rubin. Og slike knallharde oksider vil vi ikke ha i platekanten – dette kan enkelt unngås med vannskjæring.

Varianter

Vannskjærerne er forholdsvis dyre, pga høytrykkssystemet i den ytre delen av maskinen. Dette gjør at metoden best passer i større anlegg. Noen ganger omgår bilfabrikkene dette ved å leie vannmaskintid. Spesialfabrikker for eksempel i Italia har gjort dette i mange år. Navn her er for eksempel Lamborghini, Maserati og Ferrari. Men også andre fabrikker bruker metoden, som sagt særlig for varianter av en hovedserie.

Mineralsk pulver

Så der ser du: Det går fint an å skjære med drikkevann, bare du pumper opp trykket og tilsetter finmalt mineralsk pulver ved siden av munnstykket. Du kan jo ikke kjøre sanden gjennom det, da holder det ikke mange sekundene …

Bildene er fra BMW. Bilen er av aluminium, og platene bør vannskjæres for å unngå grader i kuttet, de knallharde gradene er ofte det samme som safir. Maskinbildet er fra Thibaud, og viser en fem-akset, moderne vannskjærer.

Les også: Ammoniakk og utslippsfri motor?