I bilens barndom skulle alle bygge sykler, og så biler – og bli styrtrike. Hundrevis av blåøyde prøvde seg; få lyktes. En av mange som startet håpefullt var «USAs Rolls Royce», Pierce-Arrow.
Av Stein Bekkevold
Pierce-Arrow Motor Car Co holdt til i Buffalo i staten New York, fra 1901 til 1938. Selv om de var mest kjent for dyre luksusbiler, bygget de også lastebiler, brannbiler, båter, campinghengere, motorsykler og sykler.
Forløperen var fra 1865, og het Heinz, Pierce og Munschauer. De var mest kjent for ting til hus og hjem, særlig flotte forgylte fuglebur …
Første biler for Det hvite hus
I 1872 kjøpte George N. Pierce ut de to andre, endret navn til George N. Pierce Co, og startet – også han – med sykler, i 1896. Firmaet mislyktes med å bygge en dampbil i 1900 – på lisens fra Overman, og laget i 1901 sin første ensylinders, togirs motorette – uten revers. I 1903 kom en tosylindret modell kalt Arrow.
I 1904 ville Pierce lage en større, mer luksuriøs bil for de rike og kalte den Great Arrow. Den ble selskapets mest vellykkede. Denne solide firesylindrede luksusen vant Glidden Tour i 1905, et langløp som kåret den mest pålitelige bilen.
Trettitre biler deltok over 350 mil fra New York City til New Hampshire; løpet ble vunnet av Percy Pierce i en Great Arrow.
George Pierce solgte alle sine rettigheter i 1907 og døde tre år senere. I 1908 ble det til Pierce-Arrow Motor Car Co. I 1909 bestilte president William H Taft to Pierce-Arrow, de første offisielle bilene for Det hvite hus.
Motorene
De mer moderne motorene startet på 7,4 liter og fortsatte til voldsomme 11,7 liter! Dette ble senere økt til 13,52 liter, den desidert største Otto-motoren i noen produksjonsbil. I 1910 droppet de sine andre 4-sylindrede modeller, og fokuserte på seksere helt til 1929. Modellene 6-36, 6-48 og 6-66 fortsatte det neste tiåret.
Fra og med 1918 kom de med fire ventiler per sylinder i en T-hode rekkesekser kalt Dual Valve Six med tre plugger per sylinder. Dette er en av få flerventils flathoder i historien.
V8 kom først i 1929 med modell 126, mens en V12 ble bygget fra 1931 til selskapet stengte i 1938. Digre biler, digre motorer. I 1912 kom Herbert M. Dawley (Broadwayskuespiller/regissør) til Pierce-Arrow, og designet alt helt til 1938, sist en Silver Arrow (sølvbilen på bildet).
Status
Pierce-Arrow var et statussymbol, eid av Hollywoodstjerner og kakser; en favoritt var Town Car.
De fleste kongelige eide minst én Pierce-Arrow. Aviser beskrev Pierce og de to rivalene Peerless og Packard som «The Three P’s of Motordom».
I 1928 tok Studebaker Corp. over P-A. Samarbeidet varte i fem år, med fordeler for begges ingeniøravdelinger, de fortsatte som separate. Pierce-Arrow fikk større forhandlernettverk via Studebaker-forhandlerne.
Under Studebaker trakk Pierce-Arrow tilbake den velkjente 6-sylindrede motoren, og introduserte i 1929 en L-hodet rekkeåtter på 6,0 liter. P-A var det eneste luksusmerket som ikke tilbød en billigere bil, slik bl.a. Packard gjorde med Model 120 for å få økt salg. I lengden gikk ikke dette, og P-A gikk konk i 1938.
Bildene er fra deres arkiv. Flotte biler!
