Michelin svarte, da vi spurte deres forskere, at årets sommer dekk på noen områder er bedre enn fjorårets. Og de sa litt om hvordan – men bare litt.
Bildet øverst: Chevrolet kjøpte årets nye sommerdekk fra Michelin for å gi nye Corvette maksimale kjøreegenskaper. Det må jo være litt av en garanti. (Foto: Chevrolet)
Av Stein Bekkevold
Sommerdekk bygges for sikker kjøring i varmt vær (døgntemperatur +7 °C), med litt hardere gummiblanding og andre mønstre – for å gi best mulig generell håndtering, kurvekjøring og bremsing – og like bra på tørre som våte veier. Dekkene tilbyr forbedret grep, lavere forbruk og rullemotstand, og mindre støy. Og som så ofte før er dekkene fra de store, seriøse fabrikkene de beste …
Om årets nye sommerdekk sier både Michelin og Continental at de nå inneholder over 200 justerte materialer. De trenger dette utvalget for å balansere komponenter, som hver spiller en viktig rolle avhengig av dekkets oppgaver.
Gummiblandingene er harde og myke plasttyper – elastomere poly-butadien og styrenvarianter, sammen med naturgummi og forsterkende fyllstoffer – men også mykgjørere og andre kjemiske lurerier. De har justert forholdet mellom disse for å øke våtgrep og slitestyrke.
Andre høytytende biler – som denne lekre Polestar – trenger den nye generasjonen sommerdekk, med stillere gange, bedre våt-grep og lavere rullemotstand. (Foto: Polestar)
Naturgummi
Litt uvanlig er en viss tilbakegang til naturgummi – kautsjuk, dette gjelder særlig spesielle dekkvarianter. Kautsjuk baseres på en melkeaktig, hvit plantesaft kalt lateks, saften inneholder ørsmå gummikuler. Den tas fra barken på gummitrær, dyrkingen krever godt klima og mye nedbør.
Plantasjene ligger i Sørøst-Asia og særlig i Thailand, verdens største produsent – pluss i Indonesia, Latin-Amerika og Afrika. I visse blandinger reduserer naturgummi dekkets indre varmeutvikling, samtidig som den øker mekanisk fasthet. Fabrikkene påpeker at dette bare gjelder noen varianter av årets sommerdekk – ofte de mer sportslige.
Syntetisk gummi
Men fortsatt er over 60 % av gummien syntetisk, plastbaserte hydrokarboner – naturgummi utgjør resten. Syntetisk gummi deformeres under belastning, og går raskt tilbake i opprinnelig form etterpå – det heter hysterese. Egenskapen er viktig for dekk som skal gi ekstra godt veigrep.
Syntetisk gummi har også andre gode egenskaper, særlig økt levetid og lav rullemotstand.Gummien i dekkets ytre deler er nå enten av polyisopren PIR eller av styrenbutadien SBR. PIR er en gummi med karbon- og hydrogenatomer som likner kvae, resin fra nåletrær. Og den var verdens første syntetiske – imitert kautsjuk, kom alt i 1909 ….
SBR
er mye yngre enn PIR, og ble ferdig utviklet etter 2. verdenskrig. SBR er i dag store familier av syntetgummi basert på styren og butadien. De har særlig høy slitestyrke pluss god aldringsstabilitet – med egne tilsetninger.
Årlig brukes 8-10 millioner tonn SBR til ulike formål. Over 50 % av alle dekk lages nå av SBR. Dekkingeniører liker at styren/butadien-forholdet i svært stor grad styrer egenskapene: med mye styren blir dekket hardere og mindre gummiaktig. Det motsatte skjer med økt butadien.
Det er dette som gjør at du kan lage faste sommerdekk eller mykere piggfrie, for nordiske land. Blandingen styrkes med kimrøk/sot og silika/silisiumdioksid pluss ved innbaking av tråder av rustfritt stål eller polyester og kevlar. Og mange fabrikker foretrekker nå at SBR lages med emulsjonsteknikk, det er en viktig prosessnyhet.
Teknisk sett
Sommerdekk er altså laget for høyt grep på våte og tørre veier, høy stabilitet i svinger, og optimal kjørelengde i varme. Såkalte helårsdekk kan nok gi sikkerhet, ytelse og grep i moderate klimaer uten kostnadene, innsatsen og tiden som kreves for årlige dekkskift – men IKKE i Norge!
Og vinterdekk har dypere mønster (opptil ca. 10 mm) og en gummiblanding som holder seg myk i kulde, for bedre grep på snø og is. De har flere lameller og dypere spor, dette øker grepet på is og fjerner snø og vann for tryggere bremsing. Bruk av sommerdekk vinterstid er FORBUDT fordi de øker bremselengden til det katastrofale, det vet vi som bor her oppe – og veigrepet er ubrukelig. I varme blir den myke gummien altfor elastisk og reduserer stabilitet og forlenger bremselengde. Derfor!
Sommerdekk har grunnere mønster (6 til 8 mm) og hardere gummiblanding for å tåle eltevarm uten å miste fasthet. De har færre lameller og grovere mønster (større friksjons-flate), det forbedrer håndtering, bremserespons og ytelse i varme. Mønsteret fjerner vann effektivt, det senker risikoen for vannplaning – så dekket får godt grep. De lages av en slitebaneblanding (spesialgummi) med klebrige tilsetninger for økt våtgrep. Gummien er i dag stort sett SBR.
SBR (styren-butadien)
har god slitestyrke og god aldringsstabilitet når den er beskyttet av spesielle stoffer. Over 50 % av alle dekk lages nå av SBR. Stoffene kan polymeriseres i to ulike prosesser: enten fra løsning (S-SBR) eller via emulsjon (E-SBR).
E-SBR er mer utbredt. Dette er en smart teknikk som lager polymer-kolloider (klumper) ved å løse ut monomer plast (enkelkjedet) i vannfase via overflateaktive stoffer og initiatorer.Smart. Teknikken gir stabile latekstyper med høy molekylvekt. Den kjører olje-i-vann-systemer der polymerisasjon skjer i miceller – ikke direkte som monomerdråper, dette gir høye reaksjonshastigheter. Vannet fjerner prosessvarmen kjapt, og vi slipper høy viskositet og krevende varme-håndtering, som i bulkpolymerisasjon.
Men til sommerdekk av SBR foretrekker mange den gode gamle S-metoden … Bare så vi vet det.
Tror uansett vi går for nye sommerdekk i år … Michelin kanskje? Eller Nokian – eller hvorfor ikke Continental …
