The Standard Motor Co Ltd var en traktorfabrikk fra 1903 – og gikk over til å bygge biler med samme navn. Navnet Ferguson husker sikkert alle …
Bildet øverst: Ikoniske Triumph TR 2 1954. Det går da ikke an å tenke seg en mer engelsk sportsvogn? (Foto: National Motor Museum Beulieu)
Av Stein Bekkevold
Standard bilfabrikk ble startet i Coventry i 1903 av R. Maudsley. Lenge lagde de Ferguson TE20-traktorer med deres egen Vanguard-motor. Deres traktoraktiva ble solgt til Massey Ferguson i 1959.
Standard kjøpte Triumph i 1945, i 1959 tok de navnet Standard-Triumph International – med Triumph-navnet på alt. En datter kalt Standard Motor Co Ltd overtok produksjonen. Standard-navnet ble sist brukt i UK i 1963, i India i 1988.
1913 Standard Rhyl 9,5 hp. Fra uskyldens år, da håndarbeid og høy kvalitet var poenget … (Foto: Peter Turvey/Historic vehicles)
Ferguson?
Henry George (Harry) Ferguson (1884–1960) var irsk traktordesigner, ingeniør og industrimann. Han tegnet den første 4WD F1-bilen for Grand Prix-løp (den eneste som vant). Harry utviklet en av verdens mest populærere traktorer, Ferguson TE 20, «Gråtass», med hydraulisk trepunktsfeste. Dette ble internasjonal standard for oppheng og drift av skuffer, ploger og andre redskaper av alle merker og størrelser.
Bilmotor 1902
Så var det denne ingeniør Maudslay – oldebarn av den kjente ingeniør Henry Maudslay – han som startet eget maskinverksted i London alt i 1797, og ble kjent oppfinner av verktøymaskiner (metalldreiebenker). Han var utdannet under den like kjente sir J. Wolfe-Barry.
I 1902 startet unge Maudsley hos fetter C. C. Maudslay i dennes fabrikk for å lage marinemotorer. De solgte ikke særlig bra, så i 1902 laget de sin første bilmotor – for da var det etterspørsel etter disse snodige hesteløse kjerrene.
Tre-sylinders var de også, utviklet av A. Craig – og avanserte, med overliggende kamaksel og trykksmøring. Maudslay så raskt potensialet til de mye bedre motorene, og brukte en gave på 3000 pund fra sin Wolfe-Barry for å bli bilprodusent.
Økte produksjonen
Så startet Standard Motor Company 2. mars 1903, i Coventry. Etter å ha undersøkt flere andre motorer for å lære, ansatte han syv mekanikere for å bygge den første bilen, nå med rimeligere en-sylinders motor pluss tretrinns girkasse med akseldrift på bakhjulene. Til jul 1903 var tre biler bygget, og arbeidsstyrken var 25 ansatte.
Med sin lille stab økte han produksjonen til én bil hver tredje uke i løpet av 1904.
De første motorene var relativt enkle, men ble raskt mer avanserte, og kraftigere. Dette ga Standard Triumph svært godt rykte, og gjorde det mulig å bygge motorer også for andre.
Maudslay skal ha sagt at han ønsket at motorene (og bilene) skulle være av «best mulig standard», det ble selskapets navn.
I 1907 krevde etterspørselen større lokaler, og de flyttet til Cash’s Lane.
Standard Vanguard Phase IA. På mange måter en fin bil, men litt av en rustholk – kvalitet var ikke A og Å. (Foto: Red Simon/Historic vehicles)
Triumph
I 1912 solgte styreleder Friswell sine aksjer, en av kjøperne var S. Bettmann, han med Triumph Motor Cycle Company – som ble Triumph Motor Company.
Standard ble børsnotert i 1914, for å lokke investorer. Men overskuddet hadde sunket etter dårlig salg av de større bilene. Så i 1927 kom en mindre bil med ikke-metall (tre osv) karosseri – til bare £185.
- Black begynte i 1929, han ble kjent for Triumph Mayflower. Ved utbruddet av 2. verdenskrig i 1939 ble det reist ny fabrikk i nærheten. Denne ble drevet på vegne av Air Ministry. De bygde kampflyet Mosquito, som også hadde treskrog.
Etter krigen leide Standard fabrikken, og bygde Ferguson-traktorer der (i samarbeid med H. Ferguson). Da kjøpte selskapet også Triumph Motor Company, og ville at Triumph Cars of Distinction skulle bygges der for å styrke Standards posisjon i kvalitetsmarkedet.
Triumph TR2
I 1959 ble navnet derfor endret til Standard-Triumph, Triumph-navnet ble brukt på alle biler bortsett fra Vanguard, som var en Standard til 1953. Da ble også alle traktorressurser solgt til Massey-Ferguson. Standards policy om én modell ble endret, og Vanguard fikk følge av en mindre bil: Standard Eight – til £481, den billigste firedørs på markedet. Året etter kom den litt kraftigere Standard Ten.
I 1954 kom genistreken Triumph TR2 – en toseters 100 mph (165 km/t) sportsbil som ble svært populær. Gjett om vi husker den …
Sportsbil
Nykommeren TR2 startet et Triumphdynasti som varte til 1980-tallet. Mye av forhjulsopphenget og resten var fra Mayflower, dette sikret tilgangen på deler.
Men Standard fortsatte å tape i det britiske markedet – konkurrentene hadde større appell. En gammel sannhet: Å hvile på laurbær er døden. Navnet «Triumph» ble nå sett som mer attraktivt, så da kom slutten for Standard – i 1959 var navnet borte.
Triumph Herald kom som erstatning for Standard Eight, Ten og Pennant. For å bygge denne investerte de 2,5 millioner pund i en ny hall. Mange av de mekaniske komponentene kom fra de tre tidligere bilene. Differensial, nav, bremser, motor og girkasse var arv fra Pennant.
Til BMW
Selskapet ble solgt til Leyland Motors Ltd i 1960 – den siste Standard – en Ensign Deluxe – ble bygget i mai 1963, og ble erstattet av Triumph 2000. Navnet Triumph fortsatte i British Leyland Motor Co i 1968.
Merket Standard ble strøket i UK i august 1970, firmaet ble Triumph Motor Company.Standard fortsatte i Europa, bygging av den fortsatte i India til fabrikken i Bombay stengte i 1988.
Fabrikken i Coventry stengte i 1980, og bygging av Triumph ble konsentrert i Solihull. BMW eier i dag merkene Standard og Triumph etter å ha kjøpt «Rover Group» i 1994.
Saga slutt.
