Seriebygde, små åpne tosetere fantes ikke i bilens første tiår. Ikke før salgssjef Cecil Kimber hos Morris i Oxford i 1921 satte et toseters karosseri på en vanlig ramme. Nyheten ble døpt MG.
Bildet øverst: Cecil Kimber ville lage en gig med motor og det ble MG´s Old Number One – fra tidlig1920-tall. (Foto: The Morris Archives)
Av Stein Bekkevold
Hvem var Morris? Og hvem var Kimber, som helt av seg selv alene «oppfant» (den engelske) sportsbilen?
William Morris ble raskt en av landets største industribyggere. Han var født i 1877 og familien flyttet til Oxford da han var tre år. Han sluttet på skolen 15 år gammel, og fikk jobb hos en sykkelforhandler og -reparatør. Året etter sluttet han der, og åpnet egen virksomhet.
Morris Bike ble en suksess – for alle skulle ha sykkel, og dette ble starten for kommende bilbyggere. Morris ble kjent løpssyklist, tjente gode penger og startet med motorsykler i 1901, så snart motorene var gode nok.
Så åpnet han agentur for en haug bilmerker og startet bilverksted, The Morris Garage. Som ble The MG Works. Så ble det egne biler, og fortsatt var han vellykket. En driftig ung mann ble forfremmet til salgssjef, unge Cecil Kimber. Som fant opp MG. Han hadde sett en tidlig Bugatti og nasket ideen …
Et fælt amerikansk monster, Ford 999, med styrestang i + 100 km/t – (hva gjør man ikke for å få PR) … (Foto: Ford Museum)
MG Cars
Navnet MG ble fort verdenskjent, etter at Kimber dro i gang på 1920-tallet. The MG Car Company Ltd ble en berømt sportsbilbygger og holdt på til 1972, da det meste av landets bilindustri hadde gått nedenom.
MG oppsto i en salgskampanje på tidlig 1920-tall – navnet kom fra Morris Garage, et salgs- og servicesenter i Oxford. Kimber bygde om et antall standard fireseters Oxford til toseters og merket MG Super Sport. Et eget M.G. Car Co Ltd kom først på banen i juli 1930.
En av de som tidlig slengte seg på karusellen var Alvis, og denne ble klassisk! (Foto: Alvis)
Kinesisk tilsnikelse
I 1926 bygde Morris 42 prosent av alle britiske biler – en utrolig ekspansjon som kom av Morris’ taktikk med å kjøpe inn deler og skru dem sammen i egen fabrikk.
Selskapet fusjonerte med Austin og ble British Motor Corporation i 1952, men Morrisnavnet var i bruk helt til 1984, da Austin Rover Group konsentrerte seg om det mer populære Austinmerket, og utvidet det eksklusive Rover. Før altså alt gikk nedenom. Dagens MG er vel en kinesisk tilsnikelse …
Manges favoritt var Austin Healy 3000 med rekkesekser og tre doble Weber forgassere! SOM vi skrudde … (Foto: Austin Files)
Triumph og de
Andre engelske: Vi har jo Triumphserien fra den tidligere (tyske) sykkelfabrikant. Der var en av de mer markante – i tillegg til godt-selgende TR 4 – den snodige GT6, en 6-sylindret sportskupé basert på Triumph Spitfire.
De begynte å planlegge en ny etter TR3 i 1956, men møtte store utfordringer, og var nærmest blakke. Dette ble fikset med salg av traktordelen til Massey-Harris. Alt ble MYE verre da designer W. Belgrove sluttet – uenig med ledelsen. Etter å ha møtt G. Michelotti, ba bossen Alick Dick om en konseptbil. Michelotti svarte med Triumph TR3 Speciale. Den ble bygget av Vignale på et TR3-chassis og kopierte amerikanere, med halefinner, grill i full bredde, frontlykter med øyelokk og tofarget lakk.
Den ble vist på Genèveutstillingen i mars 1957, men ble ikke tiljublet. Fabrikken mente den ble for dyr å bygge, og ønsket design på en ny Herald. Som altså ble storsuksessen TR4, etterfulgt av GT6. Produksjonen av denne gikk fra 1966 til 1973. The Stag var en av de siste klassiske …
En annen nydelig legende, Triumph TR4; en, erke-engelsk sportsbil – hissig og elsket av så mange! (Foto: Triumph)
Mange vrier
Triumph begynte med bil ganske sent, først i 1923 – altså like etter Kimbers MG. De ble senere kjøpt opp av Leyland Motors i 1960, og endte som en del av British Leyland (BL) i 1968. Der ble de sugd inn i spesialdivisjonen med Rover og Jaguar.
Triumph ble bygget av BL til 1984, da merket ble pensjonert, men forble sovende i BLs etterfølger Rover Group. Rettighetene eies nå av BMW, som kjøpte Rover Group i 1994. Så her var det mange turer i dansen, som i så mye av engelsk bilindustri.
Historien bak åpne, raske tosetere – en Stanhope (gig) som unge adelige raste rundt med. (Foto: British Museum)
Morgan & Co
Av alle de andre som tidlig bygde små tosetere i England kan vi jo nevne Morgan, Alvis, AC, Allard, Sunbeam og Jaguar, for å ta med noen av en viss størrelse.
At Morgan fortsatt lever er godt gjort, Jaguar lever på navnet og på penger fra stålgiganten Tata – men de laget i sin tid flotte tosetere!
Først ute – og raskest av dem alle – var PR-sugne Henry Ford, som i 1907 fikk satt stadige rekorder med livsfarlige 666 og den minst like sprø 999 …
