Vi hilser det nye året velkommen med å fortape oss i en fransk millionær- og filmstjernedrøm: Le Grand Delahaye – både Art Deco, tegneserie og Hollywood ….
Bildet øverst: Lang i nesa og tung som bly, modell 235 var nesten helt håndbygd. Foto: Archives Delahaye.
Av Stein Bekkevold
Designere får av og til hissige anfall av kunstnertrang – du ser det også i bilens verden. Noen er mer avanserte enn andre, og appellerer til kunder med utpreget individuell smak – før kunne man bygge luksusbiler for slike. Som Hotchkiss, Delage, Delahaye og tjue til …
Det første bildet viser en fransk Delahaye type 235. Dette var en stor luksusbil laget fra 1951 til 1954. Den ble vist på Paris Auto Salon i 1951, og skulle oppdatere Type 135 – fra før krigen – for 1950-tallet. Den konkurrerte med Grégoire- og Anjou-modellene fra Hotchkiss, et annet fransk luksusmerke med sterk egenart.
Delahaye trengte et løft, fordi samlet salg av Type 135 og 175 (og den lange 178/180) hadde sunket til begredelige og økonomisk katastrofale 77 enheter i 1951.
Rett fra tegneseriene og Art Deco-bølgen på 1930-tallet er denne Type 165, også den tung som bly – og tørstere enn de tørste. Bilene var show-off leketøy for de rike her og i USA, eide du en Delahaye var du virkelig NOEN – Rolls var bare kjedelig skryt …! Foto: Archives Delahaye.
Påbygg
Det mest slående ved 235 var det moderne pongtong-karosseriet med sin typiske front, tegnet av P. Charbonneaux. Mekanikken var ved ingeniør F. Lacour. De første ble bygget av italienske Motto – 84 stykker. Bilen kom først som chassis med påbygg fra diverse karosseribyggere, stort sett H. Chapron – men også noen fra Figoni og andre.
Veide to tonn
Delahayes lokaler i rue de Banquier passet dårlig for å bygge karosserier til 235, så i 1953 – på grunn av tregt salg – kom et standardisert («coach d’usine») fra Chapron. Noe som var alleles uhørt … Med prisen 2 700 000 franc var bilen plutselig tretti prosent billigere enn de håndbygde.
Motoren var den kjente 3,6-liters sekseren fra 135MS, med tre vertikale Solex og 152 hk (113 kW) ved 4200 o/min. 235 erstattet den større Type 175, og den mindre 135M var i salg til 1954. Toppfarten var rundt 170 km/t.
Bremsene fikk kritikk, og det gjorde også forbruket. Dette kom av det tunge franske karosseriet – det var ikke så avansert som de italienske – de hadde lært seg å bygge lettere, noe signore Lancia var tidlig ute med. Bilen var 4,55 lang, 1,74 bred og veide uansett to tonn, tanket og klar …
Rett fra Hollywood i 1945 – og stjernene. Foto: Archives Delahaye.
For sent
235 kom for sent til å ha særlig innvirkning på Delahayes finanser, og var tungt preget av teknologi fra 1930-tallet til tross for stilig utseende; sånn sett delte den skjebne med de første amerikanerne etter krigen – førkrigs biler med new styling.
Og 235 var ekstremt dyr: En med Chapron-karosseri gikk for 3 800 000 franc, fem gangermer enn Citroën 15CV «Le Grand Six» – og dobbelt så mye som den mye raskere (og MYE mindre) Jaguar XK120 i 1952. Svak økonomi og høy skatt på store biler i Frankrike bidro også til å gjøre slutt på luksusen.
Etter at Delahaye VLR «Jeep» ble forbigått av l´Armé til fordel for lisensbygde Hotchkiss, overtok Hotchkiss Delahaye i juni 1954, og mye ble kuttet. Modell 235 dukket opp for siste gang på Paris-salongen i 1954, for å få solgt restlageret – enda et stormerke var skutt ned.
Fra 1894
Delahaye var helt familieeid og grunnlagt av Émile Delahaye i 1894 i Tours. Produksjonen flyttet i 1898 til Paris. De bygde en lavvolumlinje luksusbiler sammen med lastebiler, nyttekjøretøy, busser og brannbiler, og kom tidlig med en rekke tekniske nyvinninger.
Etter å ha gått inn i racing i 1932, ble bilene ledende i Frankrike, først med den internasjonale rekordbilen Type 138; så med Type 135 – som ble løpsbilen Type 135CS med kort akselavstand – fulgt av V12-variantene (!) 145 og 155. De vant mange løp og satte mange rekorder.
Selskapet fikk det tungt i 2. verdenskrig, og ble som sagt overtatt av konkurrenten Hotchkiss i 1954. Begge forsvant inn i Brandt-organisasjonen og bilproduksjonen tok slutt. Delahaye stengte i 1954, det gjorde også Delage.
*Art Deco: Dette er ifølge våre fargerike kunstleksika en glamorøs, geometrisk designstil som var populær på 1920- og 1930-tallet, oppkalt etter en utstilling i Paris i 1925, preget av slanke, strømlinjeformer, dristig symmetri, fargerike materialer (pluss krom, sterk lakk, eksotiske tresorter) og motiver som solstråler, sikksakk-mønstre og stiliserte naturlige former; den påvirket alt fra skyskrapere (Chrysler Building) og kinoer til mote og smykker, og symboliserer luksus, modernitet og teknologisk fremgang. Og biler …
