Vi husker de engelske bilene – og mange andre – med skikkelige for- og bakskjermer? Som så ble erstattet av pongtong-karosseri. Å?
Bildet øverst: En bulkete 1946 Crosley Sedan prototyp, det var pongtongen sin det! (Foto: Team Dustizeff)
Av Stein Bekkevold
Pongtong-stilen stammer fra 1930-tallet, da den nye moten brått fylte hele bredden og lengden på bilen – vekk med digre stigbrett og fete skjermer.
Pongtong står for flate bilsider, og kom for fullt noen år etter krigen, i Mercedes, Opel, Auto Union, DKW, Borgward, Lancia, Fiat, Rover, Renault og Volvo – pluss liknende fra Nord-Amerika og Japan. Stilen ga en mer aerodynamisk og lettbygget form, som noen ganger – i sin mest overdrevne form – ble kalt badekar i USA.
Navnet er fra fransk ponton og bør uttales pongtong, sånne vi har under flytebryggene …
Stort tydeligere blir det ikke: Volvo PV – ikke-pongtong, og Amazon – ved norske Jan Wilsgaard – veldig pongtong. (Bildene er fra Volvos enorme pressearkiv)
I 1921
søkte den ungarske ingeniør P. Jaray patent på en «strømlinjet bil med glatt karosseri som dekker hjulene». Så viste han en prototyp. I 1923 kom Auto Union med et Jaray-konsept. En annen tidlig versjon var Bugatti 32 “Tank”, som i 1923 kjørte franske Grand Prix.
I 1922 søkte ingeniør A. Persu patent på en «aerodynamisk bil med hjulene inne i karosseriet» – med en Cd på 0,22 – og fikk underlig nok tysk patent i 1924. Bilen ble kalt Persu Streamliner.
I sin «forskning» fastslo Persu at den beste aerodynamiske form var en fallende vanndråpe, en høyst diskutabel påstand – dråpeformen gjelder bare væsker i langsomt fall ….
Avrundede flytende former
I 1924 tegnet F. Böhler en Hanomag 2/10. Den lignet et brød, og ble kalt “Kommiss-brot” – Soldatstump. Den ble bygget til 1928. I 1937 laget Farina et «flytende karosseri» i pongtongstil for 1940 Lancia Aprilia og Aprilia Cabriolet.
Cisitalia 202 kom 1946, den Farina justerte etter skisser av Savonuzzi; bilen «forvandlet etterkrigstidens design», ifølge Museum of Modern Art (MoMA). De skaffet seg en i 1951, og skrev at bilens «panser, karosseri, skjermer og frontlykter er integrert i en glatt overflate snarere enn å ligge utenpå». Sånn kan det også sies.
Avrundede, flytende former, med ubrutte horisontale linjer mellom skjermene – dette er stilen som ble The Pontoon Side Design.
…og alle de andre
To amerikanske kom raskt med den nye stilen: Frazer/Kaiser fra 1946 og Crosley CC samme år. Frazer fikk gullmedalje, og var forbilde for 1949 Borgward Hansa 1500, Tysklands første.
I UK kom Standard Vanguard i 1947. Og i 1947 kom Studebaker Champion, tegnet av Exner og Cole, med en hekk lik fronten, og som flirende amerikanere kommenterte: – Hvilken vei går den?
Russen påsto at Studebaker verken var foran eller bak … I 1948 kom Tatra 600, en diger V8 hekkmotorsak med «fly-inspirert» karosseri. Ford og GM fulgte kjapt opp med Taunus og Zephyr, og GM kom med Vauxhall Velox og Opel Kapitän. Og så kom alle de andre. (Mye mer om dette står i Prokesch´ Grosses Buch vom Autos – lån og les den, på Deichmann!)
