Volkswagen lanserte i år åttende generasjon av bestselgeren Golf. Etter lanseringen av ID.3 finnes det ikke lenger noen e-Golf, men for dem som vil ha elektrifisering, blir det flere spennende ladbare hybrider å velge blant. Og fortsatt er og blir Golf en veldig vellykket bruksbil, noe vår vestlandstur forleden beviste at den er – også som fossil med «bare» bensinmotor.
Av Frank Williksen
Observante lesere, og dem er det mange av, har lagt merke til at VW Golf ikke lenger figurerer på den månedlige statistikken over de mest solgte bilmodellene her i landet. Ikke bare er den ikke på topp lenger, du må et godt stykke ned på listene for å finne den.
Men dette er altså i annerledeslandet Norge, der politisk styrt elbilovergang trumfer alt, og der elbilene nå tar rundt 60 prosent av nybilsalget månedlig. Det meste av resten subber hybridene med seg – og så blir det 12-13 prosent å dele på for fossile modeller.
Snakk om forandring på bare noen få år!
Et førermiljø det er lett å trives i.
Riktig ekstrautstyr
Men tvil ikke, Golf lever videre i beste velgående og med høye salgstall i mange år ennå, på betydelig større bilmarkeder enn det norske, også som fossil modell.
Mitt nylige gjensyn med Golf ble altså en Golf 150 hk eTSI DSG med Style utstyrsnivå, og med litt av det ekstrautstyret som faktisk er ganske viktig å henge på: IQ.Light LED-Matrix hovedlys med dynamisk lysassistent, komforttelefon med induktiv lading, to USB-porter og induksjonsmottaker og rosinen i pølsa i vinterlandet – fjernbetjent parkeringsvarmer. Oppvarmet baksete var også med, uten at dette er noe jeg ville ha prioritert selv.
Fra en startpris på 385.700 kroner endte prislappen dermed på 433.300 kroner. Ikke billig, men faktisk ikke så ille heller, tatt i betraktning den tunge avgiftsbelastningen på en fossil modell, og bilens udiskutable kvaliteter. Og dem er det flere av.
994 kilometer
Vi gjorde Golf-testen til en aldri så liten roadtrip. Etter all sannsynlighet var dette den siste helt fossile VW Golf jeg kjørte, så turen forløp ikke helt uten et visst vemod; et slags farvel til en teknologi man har levd med i nærmere 60 år.
Med Drammen som utgangspunkt kjørte vi E134 til Høydalsmo, der vi tok av mot Dalen og Suleskard på en rundtur som tok oss via Sola, Farsund og Kristiansand hjem til Drammen igjen. 994 kilometer sto det på km-telleren ved hjemkomst, og – som det heter – «alle (to) var enige om at det hadde vært en fin tur».
Klart det måtte bli fint, med et vidunderlig høstvær og gode temperaturer over både skogbelter og snaufjellområder med stø kurs mot flate og fascinerende Jæren.
Lange strekk med fin vei ned Sirdal.
Prøv Suleskardvegen!
Om du ikke har kjørt Suleskardvegen, så anbefales det herved på det varmeste. Selv har jeg trillet over fjellet flere ganger på denne ruta, og gjør det gjerne flere ganger til. Rett nok i sommerhalvåret, om vinteren er denne utrolig vakre fjellovergangen stengt.
Nå var den altså åpen, og i det flotte været yrte det av folk (og biler!) langs denne strekningen. Nesten utrolig at vi vi slapp å rygge, vi måtte bare stoppe og vente to-tre ganger ved møte av større kjøretøy, vanligvis bobiler. Det er nemlig smal vei vi snakker om her, og mange steder er det rett og slett ikke plass nok til at to biler kan møtes trygt.
Smalt er det mange steder på tur ned mot Dalen gjennom tallrike hårnålssvinger også. Litt bedre er det opp stigningen fra Dalen i retning Valle, og mest krevende blir veiforholdene etter at Setesdalen er krysset, og du klatrer videre på veien mot Suleskard og, etter hvert, Sirdal.
Og så åpner Jæren seg ut mot havet.
Nesten som et annet land
Kontrastene er veldig store på en runde som dette. Når du ruller sørover på flate og ofte vindfulle Jæren er det så du nesten ikke tror du er i samme landet lenger. Ned fra forrevne topper og skar på opptil mer enn tusen meters høyde, til flatt åkerland og utmark, dominert av steingjerder og sau. Masse sau. Og masse rundkjøringer- har jærbuen verdensrekord her, tro?
Ikke vet jeg, men det jeg vet, er at rundkjøringer er et utrolig godt verktøy for effektiv og rask trafikkavvikling.
Når du kommer lenger sørover blir terrenget fort mer kupert også på Jæren, mer småkupert enn fjell, egentlig, men det skal sies at når man, som oss, velger å kjøre den fantastisk sjarmerende Nordsjøvegen, så er høydepunktene mange.
Svinger som disse møter du mange av på Nordsjøveien.
Jøssingfjorden – langt der nede
For vår del var det visuelt mest dramatiske øyeblikket da vi vippet over åskammen og så rett ned i Jøssingfjorden, langt der nede, underveis mot Farsund. Veien forbi Jøssingfjorden er en opplevelse, i seg selv nesten verdt turen alene! Det er smalt, det er bratt og det er bare en steinkant som skiller fra stupet mot fjorden der nede.
Etter en natt på sjarmerende Farsund Fjordhotell, med Skagerak som nærmeste nabo, flott utsikt og egen terrasse, var det til gjengjeld en veldig udramatisk retur via E39 og E18.
Øverst nærmer vi oss tunnelen over Jøssingfjorden. Bildet under viser veien vi kjørte fra tunnelen og nedover mot fjorden, og nederst ser vi utover Jøssingfjorden.
Golf har aldri vært bedre
Og bilen, ja – hva med den? Jo, i åttende generasjon er VW Golf også i fossil utgave en bedre bil enn noen sinne. På veien er den like kjapp og forutsigbar som før, så svingete veier passet egentlig veldig bra. Gode seter tålte langturen godt, og lavt innvendig støynivå gir også et viktig bidrag til god komfort på lengre strekninger.
Stor er Golf ikke, og bagasjerom på 381 liter har sine begrensninger. Men for to voksne på tur rekker det bra. Bakseteplassen er også relativt bra.
Gikk billig
Bensinmotor på 1,5 liter med 150 hk leverer gode ytelser, og 0-100 km/t på 8,5 sekunder er meget sprekt for en fossil bil i denne klassen. Det gjelder for så vidt også toppfarten på 224 km/t, som jo likevel forblir en mer teoretisk verdi. Noe av det morsomste med turen vår, var kanskje bensinforbruket. Oppgitt blandet forbruk var nemlig 0,59 l/mil – mens vi noterte 0,51 l/mil etter endt tur med en snittfart på 68 km/t. Meget pent!
Mye varsel-mas
Var alt bare fryd og gammen? Stort sett, ja. Men en innvending har jeg likevel, og den går på alskens varslingssystemer på førerstøttesiden. VW er flinke på dette, og også Golf er til overmål utstyrt med kollisjonsvarsling, filvarsling og jeg vet ikke hva.
På kontoen for Pre Crash nevner jeg at vi på turen hadde tre tilfeller av at bilen fyrte av kjemperøde varsler – både visuelt og fonetisk – fordi den åpenbart mente at vi var i ferd med å kollidere. Det var vi så langt ifra, og slike varsler ubegrunnet blir da mer avsporende enn reddende.
På samme måte var det med den evindelige «Kjør midt i kjørefeltet»-varslingen. Den gjentok seg selv i hytt og gevær, uansett om sideblikk i speilene viste at vi lå jo for f… midt i kjørefeltet. Men nei, nytt pling «Kjør midt i kjørefeltet» igjen. Og igjen. Og igjen. Rett og slett til å bli smårar av, og irriterende mer enn noe annet.
Det er viktig at bilindustrien passer seg, slik at ikke det som er positivt utviklet for å øke sikkerheten i stedet ender opp ut i parodiens verden. Det er grenser for hva vi kan ta av umotivert piping, uling og rødblinking før vi rett og slett begynner å ignorere det helt.
Farsund Fjordhotell var et hyggelig bekjentskap, i maritimt miljø og med Skagerak som nærmeste nabo.
Sikker bil
Men utover det, masse ros for bilens sikkerhetsutstyr, både aktivt og passivt. Her ligger ikke Golf tilbake for større og dyrere biler.
Med forbehold om å kunne slippe det meste av katastrofevarslingene, er Golf fremdeles en bil jeg kunne levd godt med, om enn kanskje heller som ladbar hybrid enn som ren bensinbil. Men 150 hk eTSI fungerte bra, den. I tillegg til de gode langturegenskapene den avslørte, har den ytre mål og hendighet som gjør den veldig hyggelig i bysentrum og under trange forhold også.
Prisen har jeg vært inne på, og testbilens prislapp på 433.300 kroner medregnet diverse nyttig ekstrautstyr er ikke avskrekkende på noen måte. Uten tvil er det mange trofaste Golf-kunder som vil hekte seg på 8. generasjon også.
Kort om VW Golf Style 150 hk eTSI DSG:
Motor: 4-sylindret 1,5 liter bensinmotor. 150 hk. Dreiemoment 250 Nm.
Drivverk: Forhjulsdrift. DSG dobbeltclutch automatgirkasse. Differensialbrems og alle relevante førerstøttesystemer.
Lengde x bredde x høyde: 4,26 x 1,80 x 1,45 m
Akselavstand: 2,63 m
Bakkeklaring: 143 mm
Egenvekt: 1.305 kg
Tillatt totalvekt: 1.810 kg
Tilhengervekt m/brems: 1.500 kg
Bagasjerom: 381/1.270 l
Akselerasjon, 0-100 km/t: 8,5 sek.
Toppfart: 224 km/t
Bensinforbruk blandet kjøring, oppgitt: 0,59m l/mil (Oppnådd 0,51 l/mil)
CO2-utslipp: 142 g/km
Pris: Prøvebil som beskrevet kr. 433.300,- (Startpris for denne modell: 385.700,-)
