Ikke noe annet land enn England har vel sett så mange sportsvognbyggere komme og gå. Det må da ha vært omtrent femti av dem, med stort og smått? Du husker Allard?
Bildet øverst: Denne nydelige, 1950-talls Allard er utstilt ved British Motor Museum, Beaulieu.
Av Stein Bekkevold
Vi prøvekjørte en Allard mens vi bodde i Sverige på 1960-tallet, og bare Morgan var hardere i baken, skikkelige rumperistere – tresmak deluxe. Du skulle KJENNE at du kjørte engelsk sportsbil med stiv fjæring og hardt veigrep! Mange var håndbygde saker fra fanatiske entusiaster.
AMC (Allard Motor Company Ltd) var en slik lavvolumprodusent i London, grunnlagt i 1945 av Sydney Allard – i bitte små lokaler i Clapham, nede i sørvest.
Bilproduksjonen opphørte nesten helt etter et tiår. Men de rakk å bygge omtrent 1900 biler før de gikk konk og stengte – i 1958. Før krigen bygde de noen få kopier av en Bugattilignende sak med design fra Adlards Motors i Putney.
Enorme krefter
Sydney Allard selv var blodfan av digre amerikanske V8-ere i lett britisk chassis og karosseri, dette ga enormt effekt/vekt-forhold og truet Sunbeam Tiger og AC Cobra fra tidlig 1960-tall.Både Cobra-designer Carroll Shelby og Corvette-sjefingeniør Zora Arkus-Duntov eide Allards tidlig på 1950-tallet.
Bilene fra Allard gjorde det ofte stort i diverse engelske løp. (Foto: Allard Owner´s Club)
Ny rekord
De første ble bygget for å kjøre «trial» – tidsbestemt rallyløp i løyper ubrukelige for vanlige biler. Den første Allard ble bygget på under tre uker, og hadde en sideventilert Ford V8 i et karosseri som var en Bugatti-kopi.
Motoren satt langt bak for å forbedre vektfordelingen. Bilen nøt godt av det saftige dreiemomentet når løpene gikk sakte. Den debuterte i Gloucester Cup Trials, og vant deretter det 160 km lange løpet på Southport Sands.
Andre Allard-modeller fulgte, bygget på bestilling. Allards bror Leslie var en av kundene, mens racerfører Ken Hutchinson kjøpte en variant med en voldsom 4,4-liters US Lincoln-Zephyr V12! Det gjorde at brødrene dannet et løpsteam kalt Tail Waggers (haleviftere), det ble ganske vellykket, faktisk med ny rekord i Prescott-bakken. …
Smalhans
I 1937 begynte Allard å bygge modifiserte Forder (slik Chevrolet-gutta hadde gjort i USA), og solgte dem for £450 stykket. Da 2. verdenskrig kom – 1. september 1939 – var det bygget tolv slike Allard Special. Sydney Allards planlagte volumproduksjon ble forhindret av at de måtte bygge Fordbaserte militærlastebiler.
Da krigen var over, satt Allard med et betydelig lager av Forddeler og for all virksomhet i UK tok det år med smalhans før alt var i gang igjen. Det samme var jo tilfellet her i landet – vi husker det godt, vi som vokste opp da – jeg var 7 år da krigen sluttet og en mager og utslitt far kom hjem fra Sachsenhausen fangeleir …
1952
Først i 1952 kom Allard med noe helt nytt: Palm Beach Roadster Mk 1. Den hadde akselavstand 2,5 meter og en 1,5 liter Ford Consul rekkefirer, eller en 2,6 liter Ford Zephyr rekkesekser. Den kostet £1200 og ble bygget til 1958. Den solgte dårlig.
En Mark II kom i 1956, i mer moderne stil. Den kunne du få med en 2,5 liters rekke-Zephyr eller en 3,4 liters Jaguar XK120 sekser. Du snakker …
En helt ny Allard fra dagens (nye) Allard Motor Co Ltd. Nydelig! Foto Allard Motor Co.
Konkurs
Den gamle forakselen ble nå avløst av en moderne med torsjons-stenger, og du fikk skrufjærer bak. Designer C. Humberstone fikk lease Allard-navnet fra Sydneys sønn Alan på 1990-tallet. Han laget prototypen til løpsbilen J2X-C, med en rå 3,5 liters Cosworth V8 og girkasse fra F1.
I konstant finansknipe prøvde Humberstone å få til en avtale med Toyota, og det kunne jo ha gjort første generasjons Lexus LS400 til en Allard – og skapt økt oppmerksomhet og gitt fersk kapital for prosjekt J2X-C. Heller ikke dette ble noe av.
J2X-C-programmet klappet sammen etter at bilen ikke nådde ønsket ytelse – og selskapet gikk konkurs.
Enda en trist engelsk entusiast-historier. Det kryr av dem.
Utilstrekkelig forskning
og utvikling gjorde at Allard ikke holdt tritt med billigere og mer teknisk avanserte biler. Modell Palm Beach lå sånn sett omtrent et år bak konkurrentene, prosjekt K3 levde ikke opp til forventningene, og den snåle Safari Estate fant ingen kunder.
Midt på 1950-tallet slet Allard med å holde hjulene i gang, og med svakt marked pga lavkonjunktur i USA på slutten av 1950-tallet, gikk de konkurs i 1957, alt tok slutt.
I 1961 lanserte de en dragster, Dragon, med en 1,5 liters Ford rekkefirer og Shorrock-kompressor. Allard var nemlig representant for kompressorene, og tok senere også over produksjonen.
Allards sønn Alan markedsførte senere modellen Allardette 105, 109 og 116, med rekkefirer fra Ford Anglia og andre Ford-modeller.
I 1966 døde Sydney Allard, samme natt som en brann ødela Clapham-fabrikken og deler av Allard Motors fabrikkarkiv.
En helt ny Allard fra dagens (nye) Allard Motor Co Ltd. Nydelig! Foto Allard Motor Co.
Revitalisert
I 2012 ble navnet revitalisert via sønn og sønnesønn, i Allard Sports Cars Ltd. De har produsert et perioderiktig, fornyet chassis type JR og lanserte en ny J8-modell i 2017.
De gjenåpnet offisielt virksomheten sin – og startet forsøksvis produksjonen – i september 2018. Dagens selskap heter Allard Motor Company Ltd. Skal vi dømme etter bilde nr 3 er de i full sving. Gratulerer!
