I bilnødens år her i landet – fra 1945 og tjue år utover – var snåle billigbiler et daglig syn. Også noe underlig fra den nordtyske havnebyen Bremen; de var bittesmå og het Lloyd. Etter Hansa-Lloyd Werke som også bygde biler, fra 1914 omtrent …
Bildet øverst: Når Borgward ga seg selv armslag ble resultatet en slik, en flott P100 med luftfjæring og greier … (Foto: By-SA 2.0 DE)
Av Stein Bekkevold
Lloyd 600 var en beskjeden tass fra Borgwards Lloyd Motoren AG – mellom 1955 og 1961. Versjon Alexander var lik modell 600, men i stedet for en tretrinns kasse hadde den en firetrinns – og høyere sluttutveksling. En sensasjon da.
Alexander ble laget ved siden av 600 fra 1957 til 1961. Bilen var luksuriøs, den hadde ordentlig luke til bagasjerommet, mens du i 600 måtte inn bak baksetet for å ordne bagasjen, akkurat som i de billige variantene av amerikanske Henry J. Det ble også laget en TS mellom 1958 og 1961. Den hadde større forgasser og økt sluttutveksling, og bød på utrolige 25 hk – mot standard 19. Den FØYK av gårde. Syntes vi.
En riktig gjev Lloyd Alexander – bygget en stund etter Koreakrigen – senere modeller fikk elliptisk grill! … (Foto: L. Spurzem/wikipedia)
600 kubikk
Kraften kom fra en luftkjølt tosylindret dings med kjededrevet og faktisk overliggende kamaksel. I motsetning til Lloyd 400, som type 600 først kom i tillegg til, og etter 1957 erstattet, hadde 600 en firetaktsmotor. Sylindrene var parallelle. Volumet på 596 cm3 – derav navnet 600 – med effekt ca 19 hk (14 kW) ved 4500 o/min. Og 6,6:1 i kompresjon. Toppfarten var 100 km/t, og du nådde den fra stillestående start på omtrent 60 sekunder, om det hastet …
Lloyd gikk på vanlig krisebensin – med beskjedent oktantall – og brukte MYE mer enn landets mest solgte småbil på den tiden, Bobla. Og det var sparsomt med plass, pluss at den 25 liter store tanken satt foran skottet under panseret, i et rom den delte med motoren og batteriet på 6V. Brannfare? Pytt pytt … Fatter ikke at vi overlevde.
Oppheng
Forhjulene satt i to tverrgående, overlappende bladfjærer, med teleskopdempere: bak hang en svingaksel i langsgående bladfjærer. Bremsen hadde hydraulisk kobling – tromler rund baut. Håndbremsen gikk på forhjulene via kabel. Styringen hadde tannstang! Det tok 2¼ omdreining mellom fulle utslag – svingradius 10,45 m.
Alexander TS kom i 1958 – med semielliptisk grill. Pluss helsynkronisert firetrinns girkasse. Takket være større forgasser og økt kompresjon – hele 7,2:1 – gikk Alexander TS i hele 107 km/t, og klarte 100 km/t på bare 56 sekunder. Bilen fikk helt ny bakaksel, og MYE bedre kjøreegenskaper. Teknikken ble videreført i Arabella året etter. Bakakselen satt nå i nymotens langsgående slepearmer, og hadde dessuten progressive skrufjærer – helt uhørt på den tiden. TS hadde dessuten vindusspyling pluss asymmetrisk dimmede frontlykter. Vi gispet. Og SOM vi glante på disse vidundrene, vi som var bilgal ungdom i nittenfemtiårene.
