Noen tror at de bare kan kjøpe bildeler fra bilfabrikk og -importør: originaldeler eller merkevarer. Men deler med andre navn er akkurat like bra, eller bedre.
Av Stein Bekkevold
Mange slitedeler lages av en og samme fabrikk men stemples med ulike navn. At det står Mercedes på bremseklossene betyr at akkurat de klossene passer Mercedes slik og slik. Men de samme klossene kan godt passe en annen like stor og tung bil i omtrent samme prisklasse.
Faktum er at fabrikken selger de samme klossene under sitt eget navn – Brake Pads Inc. – til en annen pris, og akkurat de klossene er det Delegutta AS i Øvregrøfta som selger.
Fortsatt forskjell
Når du kjøper deler vil du jo at de skal gjøre jobben – å overføre kraft eller bremse den, å kjøle motoren eller varme kupeen, å kjøre stoler frem og tilbake og vinduer opp og ned. Dette påvirker delenes kvalitet: De slites fordi de er i bevegelse. Eller fordi de står utsatt til og korroderer. Eller er laget av et materiale som ikke egentlig tåler det det skal tåle, og derfor er de MYE billigere.
Deler påvirkes av strekk- og bøy-krefter, og vridning – svaret er altså materialteknikk. Pluss varme, kulde og syrer og oljer. Alt dette gjør at delene – og hele bilen – får en gitt, kalkulert levetid. Den beregnes som antall år i (pålitelig) drift, eller utkjørt distanse – og delene tilpasses dette.
Skal de holde i 300 000 km eller ti år så skal de det. I den grad fabrikken ønsker et godt renomme vektlegges det som påvirker ryktet – som pålitelighet og kvalitet, men om poenget er kortsiktig utbytte for eiere og ansatte er det ikke fullt så nøye … Det er fortsatt forskjell på Rolls Royce og de andre.
Fabrikken bestemmer
Alt dette gjør at delekjøperne møter en haug utfordringer: Slitasje/avriving, korrosjon, syreangrep, tretthetsbrudd. Hvorfor oppstår det, og hvordan hindres det?
Ikke nok med det, mange væsker er også slitedeler – motorolje, bremsevæske, kjølevæske og det hele – alt slites eller forringes; bremsevæske med vann i er det bare å vrake. På bensin-stasjonen! Og det må da være produsentinnsatsen, når delene og væskene utvikles og lages, som bestemmer levetid, holdbarhet og sikkerhet, sammen med ditt eget vedlikehold – og dette er det fabrikken som bestemmer? Ja visst.
Slitasje
Denne bestemmes av avrivingsfasthet, og påvirkes av dårlig smøremiddel og materialteknikk – om ikke delen er laget for å slites ved avriving, som bremseklosser, clutchbelegg og sånt.
Metallisk slitasje – som i motor og girkasse – skal ellers være minimal, og styres av metallkvalitet, smøremiddelkvalitet og -tilgang. Serviceintervaller og originalspesifikasjoner er greia. Juksevarer dreper bilen.
Aldring
Gummi og elastomer plast (kunstgummi) aldres, særlig i sure og basiske miljøer de ikke er laget for. Væsker aldres ved kjemisk påvirkning/nedbrytning – dårlig kjølevæske spiser pakninger og slanger, billig motorolje tåler ikke motorens indre miljø og klapper sammen – i verste fall skjærer hele mekanikken seg. Billig blir fort dyrt!
Korrosjon
Jernmetall ruster i fuktig miljø da atomenes elektroner stikker dit de heller vil være – det som blir igjen er porøst og kalles rust. Aluminium korroderer også, av kjemiske årsaker, og danner noe som ligner mel. Poenget er å isolere metall mot miljø med grunning og lakk, eller å dekke stålet med sink, grunning og lakk. Om beskyttelsen perforeres må den repareres, og det må du selv passe på. Fornyelse av understellsbehandling er smart selv om det er dyrt; se på det som en investering.
Brudd
Brudd ved gjentatt belastning – som når du bøyer en binders – er sjelden i nye biler med bedre metall. Brudd i bærende deler skal ikke skje, men kan oppstå etter garantitidens utløp – og da står du der. Men: Verken NAF eller andre ser mange brudd i nyere biler som er riktig brukt og vedlikeholdt. Brudd i bærende chassisdeler pga dårlig understellsbehandling er din private hodepine …
Vridning
Før visste bilfabrikkene pinlig lite om det å bygge vristive karosserier; den gamle garde var vant til stål- eller trekropp på stigeramme av stål -og kjente ikke konseptet skallkonstruksjon. Bilene ble vridd i stykker, skjøter åpnet seg, rust krøp inn og bilen ble kondemnert. Dette slipper vi stort sett i dag – så lenge vi har bil fra en ålreit fabrikk. Og steller den. Det var det, da.
Og det var ukens teknikkleksjon ..
Bilder: Mye av det som monteres i en Volvo kommer fra fabrikker som pakker AKKURAT de samme delene i esker med andre navn, og de kjøper du nede i bakgata – deler av samme kvalitet, men ofte til en annen pris – sånn er livet. Og med litt uflaks får du noe billig rask. (Begge fotos: Volvo)
