Denne lekre bilen het Sunbeam Talbot Alpine og var i ganske kortlivet produksjon. Så hvem eller hva var Sunbeam?
Bildet øverst: Sølvbilen på vei inn i Monaco er ganske lik den Fadum og Malling vant Rally Monte Carlo med i 1955. (Foto: Sunbeam Alpine Register)
Av Stein Bekkevold
Sunbeam-Talbot Ltd var en av nesten hundre tidligere britiske bilprodusenter. De mer eller mindre håndbygde, eksklusive sportssedanversjonene ble laget i Rootes Group fra 1938 til 1954. Forgjengeren het Clément-Talbot Ltd, og hadde bygget Talbot fra 1902 til 1935. Clément-Talbot ble da kjøpt opp av de hyperaktive Rootes-brødrene – og kraftig omorganisert for å bygge erkeengelske biler – fortsatt merket Talbot.
Høy kvalitet
I 1938, etter noen års pengegrubling, droppet Rootes-brødrene planene om å lage store luksusbiler med Sunbeam-logo, og la navnet Sunbeam til Talbot på bilene fra Kensal Green – og på selskapet som bygde dem.
Etter 2. verdenskrigs masseproduksjon av utstyr til hær og flyvåpen ble bilbygging gjenopptatt i London, og våren 1946 flyttet den til Rootes’ nye fabrikk i Warwickshire.
Samtidig ble Clément-Talbots gamle anlegg nord i London til Rootes´ administrasjons- og servicesenter. Helt til de kjøpte North Kensington-anlegget i 1935, hadde de der bygget ekte Talbot´er og limousiner av høy kvalitet.
Denne flotte kabriolet er fotografert av Steve Glover under St. Asaph Classic Car Show i 2015.
På børs
Da selskapet startet i 1902 het de altså Clément-Talbot Ltd, et navn de beholdt til 1938 da de ble Sunbeam-Talbot. I utgangspunktet var Clément-Talbot et uavhengig, børsnotert selskap på Londonbørsen. I 1919 ble de kjøpt av A. Darracq & Co.
I 1920 kjøpte Darracq hele Sunbeam Motor Car Co Ltd, og beholdt innholdet. I august 1920 ble Darracq omdøpt til S.T.D. Motors Ltd for å markere at Sunbeam Talbot og Darracq nå var ett.
Og så: Høsten 1934 måtte S.T.D. Motors selge Wolverhamptons tapsbringende Sunbeam pluss North Kensingtons lønnsomme Talbot, alt ble kjøpt av de driftige Rootes-karene som kjøpte opp og la ned landets bilindustri i stor skala.
Sunbeams tomotors 1000 hk The Slug recordracer. Bildet er fra National Motor Museum, Beaulieu. Raceren gikk i 320 km/t da Henry Seagrave vant på Daytona Beach i mars 1927 …
Rootes
En foreløpig avtale med holdingselskapet Rootes Securities kom i januar 1935, fra da av kontrollerte de hele Clément-Talbot. Sommeren 1935 kjøpte de Sunbeam Motor Cars. Sunbeams design hadde stagnert og mye av produksjonen var stanset.
I 1937 kjøpte Humber Ltd – styrt av Rootes – hele Clément-Talbot Limited/Sunbeam Motors Ltd, som da bare bygde busser. I 1922 hadde STD Motors endelig fjernet navnet Darracq på sitt franske datterselskap, og kalte det bare Talbot. Sunbeam fortsatte å importere de franske bilene som i UK ble merket Darracq-Talbot eller Talbot-Darracq – noen bare Darracq.
Sånn var historien, ganske typisk for den kaotiske utviklingen i engelsk bilverden omtrent fra år 1900 ….
Sunbeam Alpine
var en toseters sports roadster/drophead kupe bygget av Rootes Group fra 1953 til 1955, og så fra 1959 til 1968. Navnet ble senere gitt en todørs fastback kupé bygget fra 1969 til 1975.
Den originale Alpine kom i 1953 og var den første som bare het Sunbeam, siden Rootes Group kjøpte Clément-Talbot og så den døende Sunbeam i 1935.
Alpine var teknisk sett utviklet fra Sunbeam-Talbot 90 Sedan. Den var en toseters sports roadster laget som engangs rallybil av Bournemouth-forhandler George Hartwell. Den startet som en Sunbeam-Talbot drophead coupé fra 1952 – lansert i mars 1953 – og ble kalt Alpine etter Sunbeam-Talbots suksesser i Alpine Rally på 1950-tallet. Under første løp, Coupé des Alpes i juli 1953, vant bilen Coupé des Dames (Sheila van Damm) og fire Coupé des Alpes med Stirling Moss, John Fitch, G. Murray-Frame og Sheila van Damm. Man blir svimmel av mindre …
Den norske vinnerbilen med stolte førere. (Foto: Aftenposten)
Åpen toseter
Norske Per Malling og Gunnar Fadum vant Rally Monte Carlo i nettopp en slik sedan i 1955.
Denne spreke tourer hadde arvet en 2,3 liters rekkefirer fra sedanen, med økt kompresjon. Da den åpne bilen var bygd på sedanplattformen var den mindre stiv enn ønsket, til tross for ekstra sidevanger i chassiset. Og det kjente du på datidens veier – bilen slarket og holdt på.
Girkassens utvekslinger var endret, og fra 1954 ble overdrive standard. Girspaken satt på rattstammen. Bilen var åpen toseter uten ytre dørhåndtak eller vinduer til å åpne. En absolutt lekker sak – men holdbar? Beklager, de fleste har vendt tilbake til naturen som jernoksid…
PS:
Om du er ekstra nyfiken og lurer på navnet: Grunnleggerne var Sir Charles Chetwynd-Talbot (1860-1921), 20. jarl av Shrewsbury, og Adolphe Clément Bayard. Så navnet Talbot kom fra denne søkkrike londonbaserte taxiselskaps- og jordeieren. Jarletittelen stammer fra ridder Roger de Montgomerie, som var blodsbror av Wilhelm Erobreren, vi snakker 1074. Historiens sus …
