Packard (Packard Motor Car Co) var en amerikansk luksusbil. De første ble håndbygget i 1899, de siste kom fra South Bend i Indiana i 1958. (Bildet er fra Packards arkiver)
Av Stein Bekkevold
Packard var en av «De tre P´er» sammen med Peerless Motor Co og Pierce-Arrow. Packard var kjent for høykvalitets luksusbiler særlig før 2. verdenskrig. Å vise seg i en Packard (eller Cadillac eller Pierce-Arrow, men helst en Bentley …) var svært prestisjefylt, ikke minst i Hollywood, Washington og New York, og godt bevarte, sykt verdifulle eksempler av alle disse finner du i museer, bilutstillinger og andre samlinger verden rundt.
John F. Kennedy
Packard lanserte – ved siden av Cadillac (og Tucker) – en rekke tekniske nyheter som moderne ratt, klimaanlegg og en av de første 12-sylindrede motorene, en variant av Liberty L-12 som satt i 1. verdenskrigs kampfly. Under 2. verdenskrig bygde for øvrig Packard over 55 000 to-trinns kompressormatede 27 liters Merlin V12 på kontrakt med Rolls-Royce.
De laget også 40,8 liters versjoner av Liberty V12. En oppdatert variant drev US Navys PT-båter (MTB) under 2. verdenskrig i Asia – en av dem var John F. Kennedy sjef på…
…og Stalin
Etter krigen kjempet Packard for å overleve som uavhengig bilprodusent, i innbitt konkurranse med De tre store – GM, Ford og Chrysler. Packard fusjonerte derfor med Studebaker i 1953, og ble til Studebaker-Packard Corp.
Fusjonen skulle være midlertidig, fordi en fusjon med American Motors Co lå i løypa. Uenigheter i ledelsen hindret dette, og Studebaker-Packard fortsatte som eget selskap.
Packard-merket ble faset ut i 1959, etter to år med fallende salg. Enda en trist saga dominert av Detroits giganter… Men bilen ble flittig kopiert i Moskva, der den ble kalt ZIL for Zavod Imenji Lichatsjev, fabrikken med navn etter… Stalin elsket dem.
Startet i 1899
Selskapet ble grunnlagt av James Ward Packard, hans bror William og partner G. L. Weiss i Warren, Ohio, og 400 biler ble bygget ved fabrikken i 408 Dana Street fra 1899 til 1903.
James Packard var ingeniør fra Lehigh Unversity og mente at de kunne bygge en bedre hesteløs vogn enn Winton-bilen til Weiss, som var viktig aksjonær. Packard klaget til A. Winton og foreslo forbedringer, de ble ignorert; Winton sa at Packard burde bygge sin egen. Det gjorde han. Den første sto klar 6. november 1899 ….
