Det snakkes mye om at plast forurenser. Men forurensning er ikke annet enn ressurser på avveie. Så gjenbruk er tingen. Veidekke med brukt plast? Ja da, plastposevei.
Bildet øverst: Resirkulert poseplast i asfalt er smart, men er ukjent i Norge. (Foto: Vögele)
Av Stein Bekkevold
To millioner omsmeltet og justert plastposeplast gir en kilometer ny asfaltvei. I Skottland. Der har du det. Men hvordan? Jo: Asfalt er knust stein pluss litt lim (tjære/bitumen), hydrokarboner. Vil vi være smarte så erstatter vi mye av tjæren – for å kalle den det – med smeltet plast, som kjemisk sett er nesten det samme – flytende hydrokarboner H og C.
Asfalt (gresk «jord-bek») er høymolekylære hydrokarboner, en brunsvart, seig masse – den tyngste typen råolje – den kan boble opp til overflaten og lage tjæredammer. Vi sier asfalt når vi kunne sagt asfaltbetong, en valset miks av asfalt, sand– og småstein som blir veidekke.
Nordisk klima
Plastposer lages av all slags plast – omsmeltbar termoplast – men de fleste er enkle saker som PE polyetylen, PP polypropylen og PE polyester. Det er særlig de to første de vil ha i asfalt, dels for å gjenbruke ressurser, og dels for å binde asfalten enda bedre slik at den blir mer robust i nordisk klima. Hull i asfalten kan ifølge skotske MacRebur ofte komme av at bindingen mellom stein og bindemasse svekkes.
Nesten all termoplast kan resirkuleres. Og brukes som ekstra bindemiddel i asfalt.(Foto: National Geographic)
Skaper slitasje
Gjenbruket starter med innsamling, sortering, vasking og oppmaling. Så må plastkornene behandles kjemisk for å passe med asfalten, og så kan det hele mikses med lim og steinmateriale og legges ut som dekke.
Smart, så lenge vi trenger bedre veier å kjøre på. Og det trenger vi ikke minst så lenge vi driver med tungtransport på vei, for det er de mange stadige tonnene som skaper slitasje sammen med klimaet.
Søppeltermoplast
MacRebur bruker resirkulert og kjemisk behandlet termoplastavfall i asfalt, og dette skjer også ellers rundt i verden, fra Skottland til Australia og Dubai; til Sør-Afrika.
Et unntak var USA. Dette endrer seg nå fordi de snart åpner et anlegg i Florida. MacRebur blander innhentet søppeltermoplast med sin egen kjemiske aktivator som endrer plasten, som så leveres til asfaltprodusenter. Der forbedres bitumenet og senker mengden fossilt stoff– altså tjære.
I Norge
Sjefingeniør Jostein Aksnes i Vegdirektoratet bekrefter av de noen ganger må forbedre egenskapene til bindemidlene slik at asfaltdekkene bedre tåler trafikk og klima. Dette skjer ved innblanding av polymer-materialer (4–8 %) til bitumen. Da blir bindemidlet mer fleksibelt ved lave temperaturer, men også stivere og mer stabilt i varme.
De bruker lateks, PE eller PP pluss SBS (syren-butadien-styren). Asfalten kalles polymermodifisert. Foreløpig er ikke plasten gjenvunnet fra poser og flasker, men det kan jo landets mange asfaltprodusenter tenke på? Og kanskje Vegdirektoratet i sine krav-spesifikasjoner? Og Miljødepartementet burde vel se på dette?
