Det er lett å se at salt som fjerner is øker trafikksikkerheten. Men samtidig forgifter salt naturen – og gir akselerert rusting på alt. MÅ det være sånn?
Av Stein Bekkevold
Svaret er NEI. Fysisk/kjemisk/teknisk er det ikke nødvendig å bruke koksalt som gir rust og naturskader. Veisalt er natriumklorid (bordsalt), brukes fordi det er billig, og tas fra havvann. Mye bedre for natur og miljø – pluss kjøretøyer – er magnesium-klorid og kalsiumklorid – men de er dyrere. Så veivesenet sparer skattepenger – og forurenser natur og miljø. Og salt dekket av stål og jern (pluss aluminium) korroderer. Det offentlige sparer skattepenger, men forurenser – og gir rustskader for millioner årlig. Stikk den!
Andre typer salt
La oss se på de to andre salttypene. Magnesiumklorid finnes i havvann (ca. 0,13 vektprosent), i saltårer som carnallitt, og i saltsjøer. Heksahydratet MgCl2⋅6H2O er svært hygroskopisk og har bitter smak. Det er den eneste stabile formen stoffet har, mellom −3,4 °C og 116,7 °C. Under –3,4 °C oppstår okta- og dodekahydrat. Over 116,7 °C er tetrahydrat stabilt. Ved 181,5 °C går stoffet over i dihydrat, som under videre oppvarming blir oksidklorid. Kjemi er kronglete …
Dyrt
Fremstilling av vannfritt magnesiumklorid MgCl2 skjer i omfattende prosesser og blir kostbart. Stoffet er råmateriale ved elektrolytisk produksjon av magnesium – og når de lager magnesia-sement.
Tilsatt sagmugg, høvelflis, korkpulver, asbest, og kiselgur blir det kunstige steiner og fugefrie gulvbelegg, som xylolitt og kunstmarmor. Stoffet brukes også mot isdannelse og som impregneringsmiddel på tre, i jernbanesviller. Det brukes videre til å binde støv, til brannslukking og som tilsetting til ull og bomull …
Kalsiumklorid CaCl2
er en forbindelse av kalsium og klor – et hvitt fast stoff. Det binder vann og brukes til å tørke andre stoffer. Om det mikses med vann får vi varme. Så stoffet er smart i varmepakker. Det trekker lett til seg vann – er hygroskopisk.
Kalsiumklorid brukes derfor til å tørke væsker og gasser. Det kan også dempe støvplage på grusveier (kalles veisalt …) og i kullgruver for å unngå kullstøveksplosjoner.
Vannfritt brukes det ofte til tining av is. Det passer godt til dette, både fordi reaksjonen frigjør energi/varme, og fordi det gir en kuldeblanding som nedsetter frysepunktet for isen – de blir sørpe. Stoffet er enklere å lage enn magnesiumsalt, og er altså allerede i bruk, fra gammelt av, som støvdemper.
Så vi går for kalsiumklorid, dere!
Bildet av isvei i Dakota er fra US Highways – brr, mens det andre bildet er fra Vägverket; bak på rusken sitter salt-sprederen …
