Sommerdekk: Mønster rydder – gummi gir grep

Volvo C40 Recharge, Fjord Blue
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Tips en venn

Av og til kan vi høre (og lese) bilentusiaster mene at «dette dekkmønsteret gir virkelig godt grep». Som om det er tannhjul. Men det er gummi som gir grepet. Fysikken heter kohesjon.

Bildet øverst: Den syntetiske gummien – plasten SBR – i dine sommerdekk er som oppfinnelse godt over 100 år gammel, men den har stadig vært videreutviklet. Men pass på mønsterdybden, den avgjør sikkerheten på våt vei. (Foto Volvo C)

Av Stein Bekkevold

Nå som du og de fleste med deg – bortsett fra de som bor i de mest værharde strøk av vårt lange land – har lagt om til sommerdekk, kan det vel være greit å vite hva du egentlig har under bilen.

Men først dette: Mønsteret har to oppgaver: Det skal rydde slik at gummien får kontakt, og sørge for stor kontakt – friksjonsflate – ved å gjøre slitebanen mer elastisk – med fysikk-knep og slissing.

Hva mønsteret skal fjerne? Vann, skitt, støv, sand. Dette fjernes ved pumping. Dels slynges det ut fra de langsgående kanalene, av sentrifugalkrefter – i rotasjons-retningen – resten pumpes ut via sideslissene. Og du får økt trygghet mot vannplaning med godt, DYPT mønster!

Poenget er at størst mulig gummiflate gir best kontakt med underlaget, hele tiden, etter at mønsteret har ryddet opp. Det samme gjelder vinterdekk, særlig de piggfrie. Men det er en annen historie.

Ikke kautsjuk

Naturgummi heter kautsjuk og lages av lateks, saft fra gummitreet Hervea Brasiliensis. Lenge var det kautsjuk i alle gummiprodukter. Først under 2. verdenskrig kom en erstatter: Krigen krevde sitt, og det fantes ikke nok naturgummi til millioner av kjøretøyer og fly. I USA satte regjeringen alle kluter til og resultatet ble Government Rubber, en kunstgummi kalt GR.

Tyskland hadde allerede dette. Forskere som Hoffmann og Harries gransket tidlig på 1900-tallet kautsjuk-molekylet, så at det var C8H16 – og dette kunne de lage syntetisk, først med cis 1.3.poly-isopren og senere med andre. Som SBR, styren-butadien-rubber, som alle nå bruker – i stort monn.

Syntetisk gummi var skapt, men det måtte en krise til for å skape storproduksjon. Krisen kom; 2. verdenskrig. En positiv effekt var at det nå fantes gummi som tålte søl av olje og drivstoff, noe kautsjuk ikke gjør. Og kautsjuk blir stiv i kulde, her er de syntetiske bedre.

Så derfor er dine sommerdekk av plast. Og det er altså kontakten med veien som gir grep, ved at atomene «tar tak» – i et fenomen som heter kohesjon.

Litt mer

Government rubber er altså bakgrunnen for dagens syntetiske sommer- og vinterhjul. Da USA gikk inn i 2. verdenskrig 7.12 1941, hadde syntetisk gummi eksistert i over 20 år: Standard Oil i USA og IG Farben i Tyskland kjøpte tidlig på 1920-tallet en rekke patenter. Slik kontrollerte de utvikling og marked, men så gikk Tyskland og USA ulike veier.

Tyskerne, som bygget seg opp til krig, fortsatte utviklingen av sin versjon av syntetisk gummi til dekk. I USA begynte Goodyear privat å jobbe med dette etter å ha kjøpt Zeppelin-patenter i 1924, og fra 1933 ble det et heltids-prosjekt.

I 1928 testet de det første amerikanske SBR-dekket. Det kom mange advarsler om at landet måtte starte en stor syntetisk gummiindustri, ellers ville forsvaret ha biler, lastebiler, stridsvogner og fly uten hjul. Like fullt fortsatte USA å stole på naturgummi fra Sørøst-Asia.

Ved slutten av 1939, da krigen kom til Europa, hadde USA bare 125 800 tonn rå naturgummi på lager – mye mindre enn tidligere. I juni 1940 endret Kongressen endelig loven, og lot selskaper kjøpe strategiske materialer.

Gummi kom på den “kritiske” listen, og US Rubber Reserve Co ble startet. Mellom 7.12.1941 – angrepet på Pearl Harbor – og 3. 2.1942 – Singapores fall – ble all rågummi i Fjerne Østen (114 000 tonn) sendt til USA. Men da angrepene på alliert skipsfart økte og forsyningene stanset, måtte USA få fart på SBR-produksjonen, og endelig ble GR et faktum.

SBR

er en ko-polymer (en miks) av butadien og styren. I 1944 hadde USA 50 fabrikker i sving, og pøste ut et volum som var dobbelt så stort som hele verdens produksjon før krigen.

SBR står fortsatt for halvparten av verdens produksjon. Og er altså bestemor til det du har i dine sommerhjul. Sammen med olje, svovel, ultrafin kvartssand, finfordelt sot (carbon black), forsterkninger av plast og stålfiber – og en god del annet.

Viking

Sunnmøringen P M Røwde (1876–1955) startet gummivarefabrikk i Askim. Han startet i 1900 Røwde & Co med agentur for utenlandske tekstiler og klær, og kalosjer fra svenske Gislaved.

Røwde ville at Norge skulle bli mindre avhengig av import, og åpnet i 1906 Viking gummivarefabrikk i Heggedal i Asker. Den ble ødelagt av brann, og 1. verdenskrig forsinket planene om en ny. Først 17. januar 1920 sto Askim gummifabrikk klar.

Askim ble valgt på grunn av vannkraft, elektrisitet og jernbane. Et annet fortrinn var at kommunen hadde de laveste skattene.

Fabrikken startet snart egen produksjon. De hentet fagfolk fra Europa, og produktene hadde god kvalitet. Holdbarhet var fin reklame for Viking. Med tiden utvidet de til gummistøvler, sko, støvletter, sandaler, fotballsko – og fra 1931 til Viking bildekk.

Viking Askim ble en sentral bedrift med 3000 ansatte. Sorgen var stor da den ble stengt tidlig på 1990-tallet. Enda et norsk selskap var utkonkurrert – fra utlandet ….

Uansett: God tur på trygge hjul!

Les også: Bedre bil med teknisk plast

  • Arkiv

  • PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com