I bilen din har du 150 kilo plast maskert som skinn og lær. Minst. Mens innredningen før var av oksehud og nydelig treverk, er den nå resirkulerbar termoplast. Mange er gjengangere.
Bildet øverst: Her er det rundt 200 kilo genuint lær! Av uskadd ku. I en Bentley (Bentayaga) er det supert skinn – plettfri hud av vakkert storfe – over alt, mens det i din og min vesentlig rimeligere bil kan være ti typer termoplast; noen av dem imiterer ekte lær så godt at bare lukten mangler. (Foto: Bentley)
Av Stein Bekkevold
Alle har hørt om skai. Færre har kanskje hørt om ABS, en tysk plast som slo igjennom for over femti år siden i store deler av innredningen i bilene. Og resten av sakene heter stort sett polyetylen (PE), polypropylen (PP), polystyren (PS), og polyvinylklorid (PVC). Så hvilke saker brukes hvor i bilen?
Først og fremst
Alle plastmaterialer har ulik sammensetning, avhengig av bruksområdet. Noen er av vevd fiberduk eller filt under plast, plasten er ofte myk og gjerne mønstret polyvinylklorid, akryleller polyamid. Andre har flere lag syntetiske fibrer med bindemiddel av syntetisk gummieller polyvinylklorid PVC – dekket av uretan-elastomer. Imitert skinn av denne typen kalles ofte skai, opprinnelig et tysk varemerke.
Et annet tysk produkt ble kalt Press-stoff og var akkurat det, et liksom-lær av pressede papirfibre sammensauset med en tidlig plast, nærmest et billig klister. Stoffet kom under andre verdenskrig da landet manglet alt. Akkurat som da vi småunger gikk i sko med overdel av fiskeskinn og såler av opp-slisset tre, under krigen. Overlæret gikk i oppløsning når det regnet …
Heller ikke England gikk fri. Der laget de et stoff som het Rexine, tøy impregnert med nitrocellulose, kamferolje, alkohol og fargestoff. Gjett om det brant! Det ble bl.a. brukt i bilinteriører…
Selv lenge etter krigen ble det laget billige erstatninger; i 1963 kom DuPont med stoffet Corfam som skulle bli til sko. En flopp – som så ble solgt til en polsk fabrikk for lisensproduksjon. Alt gikk jo unna bak jernteppet.
DuPont hadde tidligere funnet opp polyamidet nylon, men det kostet mye. En tid fantes også celluloid (cellulosenitrat), særlig i 1930-årene – stoffet ble utviklet alt på 1860-tallet av amerikaneren J W Hyatt.
Enda en type plast var ebonitt, hardvulkanisert gummi á la herdeplast. Og polykarbonat – nå over alt i bilen – er en av de aller eldste. Stoffet ble utviklet i 1898, av ingeniør Alfred Einhorn som var ansatt ved universitetet i München.
Krystaller er OK
Plast er polymer, og består av lange kjeder (poly = mange). Hver plastbit er laget av ett og samme råstoff, og er homo-polymer. Plasten i din fine bil er ofte polyetylen PE, akrylnitril-butadien-styren ABS, polykarbonat PC, polypropylen PP, polyamid PA, polyuretan PUR, polyvinylklorid PVC, polyfenylen-oksid PPO – og så videre.
Hos mange av disse – i de som har regelmessig atomstruktur – finnes små områder kalt krystallitter. De gjør plasten sterkere. En krystallinsk polymer vil også ha større hardhet og bedre form-bestandighet. Derfor brukes PPO i utsatte deler; der danner oksygen sammen med plasten de viktige krystallene.
Polymere som skal være elastiske – elastomerplast som i bildekk, kunstgummi – bør ikke inneholde krystallinske områder, fordi molekylkjedene må kunne bevege seg fritt i forhold til hverandre. Dette er typisk for kunstgummi. Den heter elastomer fordi den er en elastisk polymer. Kjemisk sett er kunstgummi og naturgummi (kautsjuk) praktisk talt identiske.
Pluss 150 kg
Dagens personbil kan fort inneholde 150 kg plast, og noen litt mer, andelen er økende. Dette fordi fabrikkene vil holde vekt (og forbruk/utslipp) nede – plast veier sjelden særlig mye.
En av de første som kom i bruk var altså ABS. ABS (akrylnitril-butadien-styren) er lett å forme, er stiv og holder formen godt, og brukes gjerne til paneler og dashbord.
Tidlig kom også den store polyamid-familien, mest kjent her er nylon. Polykarbonat har erstattet silisiumglass i lyktene. En av de eldre – polyetylen – brukes stadig i væske-beholdere. En variant er svært slitesterk og heter PETP (polyetylen/tereftalat), den øker i popularitet. PMMA (poly-metyl-metylakrylat) kan brukes i stedet for PC, men er dyrere.
Gode gamle polypropylen brukes fortsatt, bl.a. i batterikasser.
PMMA ble kjent under andre verdenskrig da flyfabrikker – i nye modeller – brukte plasten i dråpeformede cockpit-hetter – og kalte den pleksiglass.
Kunstskinn i setetrekk og på ratt er fortsatt en slitesterk, myk termoplast, skummet polyuretan er hoved-innhold i setene, og styren-butadien brukes fortsatt i beholdere det stilles ekstra krav til. Stort kjenner vi som sagt kunstskinn som skai.
Tidlig ABS
Den aller første forholdsvis moderne plasten i biler var ABS. Den ble raskt populær fordi selv ørsmå variasjoner i innholdet i stor grad forandrer egenskapene. ABS er en termoplastog lar seg – som alle andre slike – lett resirkulere, omsmelte og forme til noe annet når bilen skrotes.
Ofte har plast en mer eller mindre amorf form – akkurat som glass, uten strengt ordnet molekyl-struktur. Dette gjelder særlig PMMA og polystyren, men også herdeplastene kan ha slik form. Andre plasttyper er mer krystallinske, som høydensitets polyetylen HDPE, polybutylen tereftalat PBT og polyeter-eterketon PEEK. Disse er særlig brukbare der detaljene skal ha høy stivhet og stor styrke.
Av de normalt oppbygde tekniske plastene – de semi-krystallinske – finner vi i biler særlig PE, PP, PVC og nylon. Om man gir dem enda større krystallområder, kan de brukes i deler som er ekstra utsatt for mekaniske påkjenninger, slike plasttyper er for eksempel polypropylen-oksid (PPO).
Bruk av termoplast inne i biler er i rivende utvikling, ikke minst fordi plast er billig og lett formbar, og lett å resirkulere – samtidig som bilvekten holdes nede. Plast veier sjelden mer enn 1,5 – 2 kg/dm3 mens stål jo ligger på 7,8 og aluminium på 2,8.
PP er en tanke hardere enn PE, og de to står for en svært stor og voksende andel av verdens plastproduksjon. PE er størst, med PP som en god nummer to. For et par år siden var verdensmarkedet bare for PP på 126 milliarder US dollar – rundt 1000 milliarder norske kroner… Og produksjonen vokser med 5 – 6 prosent årlig.
Godt at termoplastene er så formbare, og så greie å resirkulere …
