Mazda er 100 år – 60 av dem med bilproduksjon

Mazda-R360-Coupe,-ab-1960_4
Facebook
Twitter
LinkedIn
Tips en venn

Det er temmelig vanlig at bilprodusenter har startet som noe helt annet. Tenk bare på Peugeot, med sine pepper- og kaffekverner. Andre har startet med litt enklere kjøretøy, som sykler – og mange har også vært bilprodusenter helt siden den spede start.

Mazda – som feiret 100-års jubileum for kort tid siden – hører nok likevel til de mest originale. Det startet nemlig i 1920 som Toyo Cork Kogyo Co. Ltd., og som navnet så tydelig fortalte dreide det seg om produksjon av kork.

Kjøretøy kom sånn sett tidlig inn i bildet, med lansering av en trehjuling – Mazda-Go – i 1931. Denne tassen ble en suksess, men bil var det nå ikke.

Mazda 1300 var i 1970 en veldig populær småbil i Norge. Foto: Frank Williksen

Nyttekjøretøy først

En verdenskrig forsinket videre teknologisk utvikling for fabrikken, og så ble Hiroshima det tragiske målet for den aller første atombomben, 6. august 1945. Utrolig nok var produksjonen av Mazda-Go i gang igjen bare noen måneder senere.

De første etterkrigsårene var det sterkt fokus på nyttekjøretøy, også i Japan. Først i 1960 kom Mazdas første personbil, småbilen Mazda R360 (bildet øverst). Igjen slo produktet kraftig an i markedet, og senere har det stort sett bare gått en vei for fabrikken i Hiroshima.

Med 1500/1800-serien viste Mazda allerede på 1960-tallet sterke tendenser på design.

MX-5 ble en kjempesuksess

Mazda ble det første asiatiske merket som klarte å vinne Le Mans (1991, Mazda 787B). Fabrikken lanserte rotasjonsmotoren som senere er levert i flere forskjellige modeller (f.eks. RX-7).

Mazda skapte verdens mest solgte roadster med MX-5, som kan notere mer enn en million solgte biler siden lanseringen i 1989. Her gikk fabrikken igjen mot strømmen. Samtidig med at klassiske to-seters kabrioleter var utdøende, kom de med en lettvekts roadster som slo helt vanvittig an.

Mazdas kanskje aller største suksess totalt er roadsteren MX-5. Mer enn en million slike er solgt hittil.

Gikk sin egen vei

I 2019 fulgte så den første bensinmotoren med kompresjonstenning – Skyactiv-X. Også den har fulgt et litt annet spor enn flertallet. De aller fleste bilprodusenter har nå i mange år gått ned i motorstørrelse og sylinderantall, og serverte den ene lille turbomotoren etter den andre.

Det handlet om slagvolum fra knappe 1 liter til 1,2 – 1,4 liter, gjerne med tre sylindre. Viktige kjennetegn var god effekt, fine ytelser og lave forbrukstall.

Mazda, derimot, kom med sitt første Skyactiv-konsept i 2011 – og gikk helt motsatt vei. Her handlet det om større motorvolum både for bensin- og dieselmotorer, og om teknologiske løsninger som i sum økte effekten, men reduserte forbruket.

Les også: Mazda 929 stasjonsvogn: “Svært behagelig, det må innrømmes”

Rotasjonsmotor

Rotasjonsmotoren er en viktig del av Mazdas identitet. Fabrikken lanserte sin aller første modell med denne motortypen (også kjent som Wankelmotor) i sportslige Mazda Cosmo Sport 100S, som kom i salg i 1967.

Motortypen er fortsatt under utvikling, men nå først og fremst med tanke på å være rekkeviddeforlenger i elbiler.

Cosmo Sport 100S var første Mazda med rotasjonsmotor –  i 1967.

Fremsynte Tom Kolberg

Til Norge kom Mazda først i 1966 som del av en flytende industriutstilling. Bilene som var utstilt var en Mazda 1500 og en varebil. Tom Kolberg så bilene – og reiste fluksens til Japan for å sikre seg agenturet. Det klarte han, og året etter. Ble Kolberg Motors etablert. Allerede før 1970 tikket inn, var nærmere 3.000 nye Mazda-biler sendt ut på norske veier.

Merket traff det norske markedet fort – og godt. I 1971 var Mazda det største japanske bilmerket i Norge, med 7,6 prosent av personbilmarkedet. Allerede i 1975 var Mazda største personbilmerke her i landet, med en markedsandel på solide 11,9 prosent. Samtidig ble det levert et anseelig antall varebiler.

Les også: Mazda 2: Rimelig småbil som kjører bra – og billig

Design mest

Jeg har ikke noe godt og entydig svar på hva det var med disse bilene som traff så mange norske bilkjøpere hjemme. Likevel mener jeg bestemt at ett svar er design. Blant de aller første bilene som kom, var design-ikoner som Mazda 1500/1800.

1970-åras krympet-amerikaner-preg i Mazda 929, 818 og 616 traff også svært godt. MX-5 husker alle, og et nytt viktig steg tok fabrikken da Mazda6 og Mazda3 kom. Kanskje er det ikke helt tilfeldig at dagens Mazda3 ble kåret til beste design i World Car of the Year-2020-kåringen, og at CX-30 også var nominert i samme kåring?

Midt på 1970-tallet var Mazda 929 stasjonsvogn en veldig ettertraktet familiebil. Litt amerikanskinspirert, men et design som slo an, dette også. Foto: Frank Williksen

Stor utfordring

Helt siden sine tidligste år på det norske markedet fikk Mazda-bilene et godt rykte for kvalitet. Dette var biler det var lite problemer med, og fornøyde eiere kjørte stort sett ganske så bekymringsfritt. Så mekanisk kvalitet var tidlig også et viktig argument for merket.

Selvsagt har ikke alt vært like bra alltid fra den kanten heller, men Mazda har nok sluppet billig unna de verste nedturene. Slapp modellutvikling ble likevel en stor utfordring for merket i en periode tidlig på 2000-tallet, og dersom ikke CX-5 hadde dukket opp som en innertier som 2013-modell er det ikke godt å si hvordan det ville gått med Mazda her i landet, i alle fall.

Slik annonserte Mazda-forhandlerne nye Mazda 626 i 1986.

Imponert over 1500

Selv opplevde jeg mine første møter med Mazda som ung journalist i Arendal, og med biler jeg fikk prøvekjøre noen dager fra den lokale forhandleren Sigmund Aasen.

Jeg husker ennå godt hvor imponert jeg ble over Mazda 1500. Bilen hadde et design som virkelig var annerledes og fremtidsrettet – og som folk snudde seg etter. Samtidig var den en rommelig familiebil, og det til priser som gjorde den til et svært aktuelt alternativ for mange bilkjøpere som syntes en del europeiske modeller ble for dyre.

Designmessig var jeg nok ikke like imponert over den første Mazda 1300 jeg kjørte i 1970, men også den var en ærlig og praktisk bruksbil som mange syntes fungerte godt.

Lanseringen av Mazda6-serien i 2002 var en ny milepæl for Mazda.

Mazda3 erstattet i 2003 den suksessrike 323-modellen, og har også vært en fulltreffer.

Premiumfølelse

Senere har jeg fulgt merket gjennom flere tiår, og kjørt både suksessmodeller og modeller som har vært for mer spesielt interesserte. Den trege produktutviklingen som lenge var en fare for Mazda, er i dag snudd til en jevn strøm av design-svisker, som altså også når opp i de største internasjonale kåringene.

Samtidig har merket klart å etablere en egen premiumfølelse, som spesielt oppleves tydelig innvendig. Her er det både gode materialvalg flotte detaljer og en opplevd kvalitet som tåler sammenligning med veldig mange andre.

Det er bare å ønske lykke til med de neste hundre!

Les også: Mazda3 har fått alt for lite oppmerksomhet!

  • Arkiv

  • «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    GODE NYHETER

    Til alle som ikke rakk å sikre seg et eksemplar av «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget» før boken var utsolgt!

    Nå kommer boken i ny og større utgave, med mange nye kapitler! Her lar Frank deg gjenoppleve en bilisme som aldri kommer tilbake gjennom
    mer enn 40 biltester og bilopplevelser fra 60-, 70- og 80-tallet!

     

    «Drømmebiler, familiebiler, hverdagsbiler og biler som aldri burde vært laget 2.0» er klar til utsendelse i midten av november.

    PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com