Plast gir lav vekt og har god formbarhet. Derfor er det mer plast i bilen – over 150 kg i alt. Uten plast – som resirkuleres – blir bilen tyngre, med økt forbruk, større utslipp og mer slitasje. Gjenbruk er bra!
Bildet øverst: Det er de seneste 30 årene bygget flere anlegg som demonterer og river opp biler, og gir økt resirkulering, særlig av plast og metall. Her er renplukkede metallskall klare for den brutale hakkemaskinen, The Shredder, der grove kjefter av wolfram-manganstål river bilen i filler. (Foto: Ford)
Av Stein Bekkevold
Over alt i bilen har du plast. Plast er syntetiske eller halvsyntetiske polymere materialer – langkjedede. Formbarheten gjør at vi kan støpe, ekstrudere (profiltrekke) eller presse dem i alle former. Tilpasningsevne, slitestyrke, lav vekt, bruksfleksibilitet og lav pris har gjort at vi nå har plast over alt. Det meste kan gjenbrukes.
50 kg pr person
Plast lages industrielt fra naturgass eller olje; nyere metoder kan bruke fornybare saker fra planter. I industriland går en tredel til emballasje og like mye i bygninger – rør eller kledning. Andre områder er biler (nå opptil 20 vektprosent plast), møbler og leker.
I utviklingsland varierer det; 42 prosent av Indias plast er emballasje. I medisin er implantater og utstyr av plast. På verdensbasis brukes årlig 50 kg plast pr person, med dobling hvert tiende år. Det kan du gange med 7 milliarder pluss …
Verdens første
syntetiske plast var bakelitt, laget i New York i 1907 av Leo Baekeland – bakelittens far, han døpte stoffet plast. En drøss plasttyper er i markedet, som polyetylen i emballasje og polyvinylklorid (PVC) i bygg og rør på grunn av styrke og holdbarhet.
Kjente kjemikere har bidratt, som nobelpris-vinner H. Staudinger, polymerkjemiens far, og H. Mark, polymerfysikkens. Men: Suksessen til plast helt fra tidlig 1900-tall gir økte miljøproblemer på grunn av treg eller ingen nedbrytning i naturen.
Plasten i nye biler er til 95 prosent resirkulerbar, deler som ved skroting renses, pusses opp og selges, eller smeltes om og blir nye biter. Det meste av det du ser i denne fronten er plast – med metall i ryggen … (Foto: Hyundai)
Miljø
Mot slutten av 1900-tallet lanserte industrien resirkulering – og fortsatte å produsere ny plast. Store selskap tvilte på den økonomiske levedyktigheten, men den har aldri vært bedre.
Innsamling og resirkulering er krevende på grunn av kompleksitet i rengjøring og sortering. Mesteparten av plasten – bortsett fra den i bilene – blir i dag ikke gjenbrukt. Dessverre.
Polymere
Nesten all plast inneholder organiske polymere. De fleste er kjeder av karbonatomer, med oksygen, nitrogen eller svovel. Dette er gjentatte atomer, etter hverandre – monomere. Hver kjede har flere tusen slike. «Ryggraden» vokser langsetter. Det som gir egenskapene er molekyler i sidekjeder, som springer ut fra ryggraden. Strukturen der gir egenskapene.
Plast klassifiseres ofte etter kjemisk struktur. Viktige er akryl, polyester, silikon, polyuretan og halogenert plast. Plast kan beskrives etter kjemisk prosess; kondensering, polyaddisjon og tverrbinding. Eller etter fysiske egenskaper som hardhet, tetthet, strekkstyrke, termisk motstand og glassovergangstemperatur.
Plast kan inndeles etter motstand mot og reaksjon på ulike stoffer og prosesser, som følsomhet for løsemidler, oksidasjon og ioniserende stråling. Andre begrep er termoplast, herdeplast, elektrisk ledende plast, biologisk nedbrytbar plast, teknisk plast og elastomere (kunstgummi).
Herdeplast?
Det er miljøviktig om prosessene er reversible eller ikke. Termoplast kan smeltes/støpes gjentatte ganger. Viktige her er polyetylen (PE), polypropylen (PP), polystyren (PS) og polyvinylklorid (PVC).
Termo-herdende polymere, herdeplast kan smeltes og gis form bare én gang: stivnet plast forblir stiv. Her er også vulkanisering av kunstgummi et eksempel: Før oppvarming med svovel er gummi (som polyisopren) klissete; så blir den tørr og stiv. Mange plaster er amorfe (uordnet struktur), som herdeplast, polystyren og polymetylmetakrylat (PMMA).
Krystallinsk plast har et mer regelmessig mønster, som høytett polyetylen (HDPE), polybutylentereftalat (PBT) og polyetereterketon (PEEK). Noen er dels amorfe og dels krystallinske – dette gir fast smeltepunkt og en gitt glassovergangstemperatur. De halvkrystallinske er polyetylen, polypropylen, polyvinylklorid, polyamider (nylon), polyestere og noen polyuretaner. Alle er nå populære hos bilfabrikkene.
PP leder
Av all plast laget i 2022 tok polypropylen (PP) førsteplass med 16,7 prosent, mens polyetylen (LD) ble nr. 2 med nesten 16. Så fulgte fiberarmert PP (14,5 prosent), polyetylen (HD) på 12,8 prosent, PVC og PET, i brusflaskene. Polyuretan PUR som du bl.a. har i setene utgjorde 6,6 prosent og polystyren PS 6,1.
Teknisk plast
er en gruppe med bedre mekaniske og termiske egenskaper enn polystyren, PVC, polypropylen og polyetylen. Siden de er dyrere, lages de i mindre mengder og brukes til mindre ting eller mekaniske deler. De har høyere varmebestandighet og tåler inntil 150°C. Vanligst er akrylonitrilbutadienstyren (ABS) i støtfangere, dashbord og legoklosser. Den har gradvis erstattet metall, glass eller keram. Den tilsvarer eller overgår dem i vekt/styrke og andre egenskaper, og er lettere å produsere, i kompliserte former. Det ble brukt over 22 millioner tonn ABS i fjor. Bilen er full av dem.
Og:
Plast i bil holder vekten nede fordi stål veier 7,9 kg/dm3 mens de fleste plasttypene bare veier ¼ av dette.
Det du!
