Nei da, rustfritt er slett ikke alltid rustfritt. Det avhenger av hva stålet er tilsatt. Om stål legeres med 18 prosent krom dekker krom stålatomene. Men skal det være enda mer korrosjonsbestandig må også andre saker inn. Se her:
Bildet øverst: Kunne løsningen være en bil helt av rustfritt? Niks, det ble bare surr. Dessuten rustet de litt her og der, for syrefast stål brukte de ikke … (Foto: de Lorean)
Av Stein Bekkevold
Et vanlig rustfritt stål heter 18-8. Det inneholder 18 prosent krom og 8 prosent nikkel – kromnikkelstål. Men selv dette er ikke bra nok i særlig krevende miljøer.
På enkelte steder i din fine bil har du derfor enda mer avanserte saker enn som så; nikkel pluss molybden ordner sakene og pakker enda bedre inn jernatomene. Ellers: Så fort jern/stål kommer i åpen kontakt med fuktighet så kommer misfarging og rust; rust er jernoksid. Og jernet vil tilbake til sin opprinnelige tilstand, jernoksid.
Titan
Tilsetting av nitrogen forbedrer stålets motstand mot gropkorrosjon, pluss at det øker stålets fasthet. Det finnes mange typer rustfritt stål med varierende krom- og molybdeninnhold – noen kalles syrefast rustfritt – så vi må velge riktig, slik at stålet virkelig tåler miljøet det skal fungere i.
Derfor finnes det nærmere 100 ulike kvaliteter, den ene mer fancy enn den andre. For eksempel kan stålet ytterligere styrkes ved å smelte inn molybden (som også hindrer gropkorrosjon) – alt er i vektprosent. Det finnes også legeringer med titan – og enda dyrere saker.
1798
Rustfritt er ikke nytt. Stålet kom til etter en rekke gjennombrudd helt fra 1798, da metallisk krom ble vist i det franske akademiet, av Vauquelin. På begynnelsen av 1800-tallet viste britiske forskere som Stoddart, Faraday og Mallet økt korrosjonsmotstand hos kromjernlegeringer («kromstål»). Og Bunsen beskrev kromståls motstand mot sterke syrer.
Men korrosjonsmotstand i jern-krom-legeringer ble først anerkjent i 1821 ved Berthier, som viste at disse tålte spesielle syrer, og foreslo å bruke dem i bestikk. På 1840-tallet laget Sheffield-fabrikker og tyske Krupp egne kromstål, Krupp brukte dem i kanoner på 1850-tallet. I 1861 tok Mushet patent på kromstål i Storbritannia.
Alt dette førte til den første USA-produksjonen i Chrome Steel Works of Brooklyn – for værutsatte broer. Et US-patent kom i 1869. Dette ble fulgt opp med mer forskning, ved engelske Woods og Clark, som lanserte stål med krom fra 5 til 30 prosent, et materiale som også inneholdt wolfram og litt karbon. De fikk patent for «Værbestandige legeringer».
Dupleks rustfritt stål
er avanserte greier for romfart og offshore, og er i meste laget for andre bilmerker enn Rolls og de; stålene har en blandet mikrostruktur av austenitt og ferritt, det ideelle er 50:50, og noen stål kan ha 40:60. De har mer krom (19–32 prosent) og molybden (opptil 5 prosent) og lavere nikkelinnhold enn vanlig rustfritt.
Dupleks rustfritt har omtrent dobbelt så høy fasthet som austenittisk rustfritt, ogmikrostrukturen gir økt motstand mot klorider (sjøvann etc), særlig i forhold til austenittisk rustfritt 304 og 316. Dupleks lages i tre undergrupper etter korrosjonsmotstand: mager dupleks, standard dupleks og super dupleks. Da snakker vi rustfritt! Men ikke i bil …
