I «gamle dager» var det status virkelig å kunne noe; de som bygde biler la hjerte og sjel i kvaliteten – og mange amerikanske biler var topp – ikke minst Hudson.
Bildet øverst: Hudson Terraplane, etterspurt førkrigs-luksus med høy kvalitet.Fabrikken gikk i 1954 inn i Nash og merket forsvant etter noen år.
Av Stein Bekkevold
Da bilbygging ble masseproduksjon – startet av Ford som hadde drevet tidsstudier i Detroit og Chicago – forsvant yrkesstoltheten fra vognmaker- og sykkeltiden. Det ble snart umulig å håndbygge luksus. Da forsvant de gamle bilmerkene. Og store Hudson.
Navnet kom fra J. L. Hudson, med eget varehus i Detroit. Derfra kom også pengene. Åtte forretningsmenn startet i 1909 The Hudson Automobile Co for å lage en bil til under 1000 dollar.
En av dem var Roy D. Chapin, en ung leder som hadde jobbet med Ransom E. Olds – et annet kjent bilnavn; vi ser på ham en annen gang. Hudson kom raskt i gang og den første bilen kjørte ut 3. juli 1909, fra den gamle Aerocar-fabrikken.
Karosseri av aluminium
Hudson «Twenty» var en av de første lavprisbilene i USA og solgte 4.508 biler alt det første året. Dette var beste første års-resultat i industriens korte historie. Altså måtte de utvide. Et anlegg ble reist på et 22 mål stort jorde.
Fabrikken på 223.500 kvadratmeter åpnet i oktober 1910. Produksjonen året etter økte til 6.500.
Fra 1914 ble Hudson venstrestyrt. Karosseribygger Fisher Body Co laget overstellet til de ble kjøpt av GM i 1919. Deretter ble de laget av Biddle & Smart som raskt kjøpte opp en bråte liknende for å møte etterspørselen. Og bilene fikk karosseri av aluminium fordi dette var lettere å bruke – stikk den!
En etterkrigs Hudson med krom og stil og en nydelig rekkesekser. (Begge fotos: Hudson Co)
Gikk stille
I 1926 laget de 40.000 biler… Og i 1926 investerte de 10 millioner USD – i dagens penger hele 153 mrd USD – i en egen fabrikk for stålbiler, mens Biddle & Smart fortsatte med aluminium-Hudson.
Og så kom Den store depresjonen i USA, Biddle & Smart forsvant i tåka og Hudson – som da var 3. størst i USA – ble snart en skygge av seg selv. Teknisk sett var Hudson moderne, med nyheter som doble bremser, dashbordmålere for oljetrykk og generator, og den første hel-balanserte veivakselen – det var denne som gjorde at Hudsons “Super Six” gikk så stille – i høyt turtall – og ga mer kraft per liter enn andre motorer.
Utkonkurrert
Super Six var den første bygget av Hudson selv, tidligere bare utviklet de motorene og fikk dem bygget av Continental Motors Co. De fleste av Hudsons modeller hadde helt til 1957 slike rekkeseksere.
Det doble bremsesystemet hadde sekundær mekanisk nødbrems, som brukte bakhjulsbremsene når du trengte mer effekt; der satt også en mekanisk parkeringsbrems.Hudsons kraftoverføring brukte oljebad og en korkkløtsj som var slitesterk og ga jevnt inngrep. En teknisk-økonomisk saga altså, preget av god teknologi og stor luksus, men et merke som ble utkonkurrert av masseproduserte varer. Sånn gikk det.
