Frank Williksen
Mobil +47 922 61 064

Bilgal journalist som interesserer seg for alt med hjul og motor.

Les mer om meg

Metanol – giften på tanken

MOL_Marosludas_1
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Tips en venn

Før hadde du giftig tetra-etyl-bly på tanken, for å hindre banking. Som er ukontrollert forbrenning, nærmest detonasjon. Metanol gjør samme nytten.

Bildet over: Når du er på skikkelig langtur – etter at viruset har gitt seg og du er fullvaksinert både her og der – og fyller tanken hos MOL i Transsylvania – av alle steder – fyller du kanskje ikke metanol, men gjerne MTBE. Om det står 95 OKTAN på pumpa – med våre egne bokstaver. Og de eldre snakker bare rumensk bak disken …. Foto MOL

Av Stein Bekkevold

Av miljøhensyn ble det på 1970-tallet innført krav om at bilene skulle utstyres med katalysator for å rense avgassene. Men: I biler med katalysator – som ordner med etter-forbrenning av karbonmonoksid (kullos) til karbondioksid, og brenner opp rest-drivstoff, ville bly- og svovelforbindelser virke som katalysatorgift.

Den katalytiske mikrohinnen av edelmetaller som platina, palladium og rhodium i boksen ville bli ødelagt av blyet. Altså god grunn til å fjerne stoffet; bly er gift for alt levende.

Men: Nå har noen kanskje en annen gift i bilen, nemlig metanol. Den bærer oksygen til forbrenningen slik at den blir enda bedre. Du slipper bankingen som oppstår om flammefronten over stempelet flyr raskere enn 28 m/sekund.

Metanol er sprit. Sprit som dreper deg i ørsmå doser om du drikker den. Først blir du kvalm, så blir du beruset, og så blir du blind. Og så er det over. Og dette har du i bensinen? Kanskje ikke. Kanskje du har en annen småskummel oksygenbærer som heter MTBE. Med kronglete kjemisk formel (CH3)3COCH3. Du ser at det er mye oksygen (O) og hydrogen (H) der …

La oss se på sakene. I tur og orden. Metanol – for å ta den først – er en fargeløs, lettantennelig og svært giftig væske. Den kalles også metylalkohol eller tresprit. Det siste kommer av at den før ble tørrdestillert fra treflis.

Enkel

Metanol er klodens enkleste alkohol. Den skiller seg en del fra den litt snillere og langt mer drikkbare broren, etanol C2H5OH – den vi som russ kalte setohåfemohoi.

Metanol er blandbar med vann i alle forhold, og har en lukt som ligner etanol. Når metanol oksideres, i ditt indre, dannes først formaldehyd, siden maursyre, så karbondioksid og vann. Ikke rart du blir dårlig … Metanol finnes i naturen i noen planteoljer, og er bundet som ester. Kokepunktet er 64,8 grader celsius (°C), og massetettheten (densiteten) er 0,796 gram per kubikk centimeter (g/cm3).

Nå lages stoffet utelukkende syntetisk, i Norge ved fabrikken på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. Metanol er et godt løsemiddel, og brukes mye i kjemisk og annen industri. Videre brukes stoffet i organisk syntetisk industri som råstoff til fremstilling av en rekke metyl-forbindelser, organiske fargestoffer og formaldehyd.

Men: Metanol virker altså berusende – og er enormt giftig. Farlig dose er 7–8 gram, dødelig dose er 30–50. Stoffet forbrenner ufullstendig i kroppen, det danner som sagt formaldehyd og metansyre (maursyre) og dette livsfarlig acidose. Blodets evne til å oppta oksygenreduseres, og øyets netthinne, som er følsom for oksygenmangel, skades ofte først. Dessverre.

Etter rusen er det gjerne et intervall på cirka et døgn før du får hodepine, brekninger, magesmerter og sterk tørst. Blindhet er en hyppig komplikasjon ved metanolforgiftning. Om du er heldig stanser det der…

MTBE

Et annet stoff som forbedrer bensins evne til å motstå banking er altså MTBE, eller metyl-tertiær-butyl-eter. Heller ikke denne er det smart å smake på. MTBE er en fargeløs væskemed et frysepunkt på −108,6 °C og kokepunkt på 55,3 °C. Det kjemiske navnet er 2-metyl-2-metoksypropan, og den kjemiske formelen så du jo. I tilfelle du lurer. Stoffet øker smart nok oktantallet til bensin – bankefastheten – og fikk veldig stor betydning da blyet ble fjernet.

Før bly ble forbudt testet fabrikkene en hel haug ulike oksygenbærere, der vanlig sprit (etanol) og den ulykksalige metanolen ble undersøkt i tillegg til spesielt utvalgte aromatiske* hydrokarboner. Ganske raskt kom kloke hoder fram til at MTBE ville være bedre, ikke minst fordi stoffet ikke er direkte drepende, og heller ikke angriper deler av drivstoffsystemet – slik særlig metanol gjør. MTBE lages industrielt av isobuten og metanol. Væsken er blandbar med alle vanlige organiske løsemidler og alle hydrokarboner.

Det var spesifikke miljøkrav som førte til at man fjernet blyholdige antibankestoffer, og i mange land er blyholdig bensin forbudt. Bly i bensin var tidligere sett på som en velsignelse, særlig i USA, der stoffet ble oppdaget og først markedsført. Det ble funnet opp av samme mann som utviklet freon som kjølemiddel. Freon ødelegger ozonlaget som beskytter alt liv mot skadelig UV-stråling fra solen, mens bly er en nervegift vi definitivt ikke bør få i oss. Forskning kan føre til så mangt …

Om antibanking

Det som skjer når motoren banker, er som sagt en ukontrollert forbrenning. Drivstoff/luftblandingen detonerer snarere enn å få et jevnt, kontrollert forbrenningsforløp – helst ikke særlig raskere enn 25 m/sek., for banking skader selvsagt stempel, veivstake og veivaksel på grunn av den kraftige trykkøkningen.

Og så skades alt som heter lagre. Flere krav stilles til antibankestoffer i Europa. De må være lett løselige i drivstoffet, fordampe samtidig med det, de må være lagringsstabile, uløselige i vann, ikke påvirke andre tilsetningsstoffer, og dessuten være minst mulig giftige. Ikke småtteri, dette heller.

*Aromatiske hydrokarboner er en egen gruppe i organisk kjemi. De inneholder minst en aromatisk – altså velluktende – atomring – mest kjent er vel benzen som har seks karbonatomer koblet i en sirkel. Benzen er enkleste aromat.

Les også: Fete dekk er fint -men gir økt rullemotstand

  • Arkiv

  • PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com