Frank Williksen
Mobil +47 922 61 064

Bilgal journalist som interesserer seg for alt med hjul og motor.

Les mer om meg

Nå er det på høy tid å sjekke kjølevannet!

piggfri kjøring
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Tips en venn

Grunnen til at du har kjølevann på radiatoren er enkel: Vann kjøler så bra. Rent vann har svært høy varmekapasitet, og koster ikke så mye. Dessuten finnes det nesten over alt. Men vann vil helst bli til is.

Om det da ikke er tilsatt frostvæske. Nå får du vannfrie slike!

Bildet øverst: Det er mye å huske på nå som vinteren kommer susende: Dekk, bremsevæske, kjølevann. Så det er bare å sette i gang! Og du som leser bilstoff.no blir stadig oppdatert om alt det viktige!  (Foto: Nokian)

Av Stein Bekkevold

Først: Varmekapasitet? Det er et mål på hvor mye varme (altså energi) som må inn i et stoff for å heve temperaturen der. Evnen måles i joule per grad kelvin. Dette fordi joule i internasjonalt regelverk beskriver energimengde, mens kelvin er gradene vi vitenskapelig sett måler varme med.

Samme hva slags flytende kjølemiddel du ser på, så er det vanskelig å slå vannets evne. Men utfordringen med kjølevann er at det kan koke, og at motorens metalldeler ruster, irrer, korroderer.

Moderne kjølevæsker inneholder glykol, som øker kokepunktet. Grunnen til korrosjon er at vann inneholder oksygen – H2O på kjemisk. Altså må motoren og all dens mekanikk beskyttes. Stoffet som gjør oksygen ufarlig heter korrosjons-inhibitor.

Glykol

Vann blir til is i kulde. En liter vann – 10 dm3 – som fryser får økt volum, 11 dm3. Da kan motorblokk, topplokk og alt vannholdig sprekke. Dessuten vil ikke vann som er blitt issørpe pumpes rundt i motoren. Så kjølevannet må tilsettes frostvæske.

Frostvæsken kan være etylenglykol, di-etylenglykol eller propylenglykol. Dessuten finnes poly-alkylenglykol. Dette stoffet er svært effektivt, men vanlige biler skal visstnok ikke trenge det.

Kjølevann trenger også som nevnt korrosjons-inhibitor. Dette er stoff som hindrer rød rust på stål, hvit korrosjon på aluminium og grønt irr på kobber.

Virkemåten er å nøytralisere det skadelige. Og det skadelige er oksygen, hydrogensulfid og karbondioksid. Oksygen som tærer på jern/stål og aluminium nøytraliseres med hydrazin,som lager vann av det. Vi kan også bruke ulike aminer. Og kobber beskyttes effektivt med noe snålt som heter benzo-triazol.

Så hva er frostvæske?

Etylenglykol er den aller vanligste, og jobben den gjør er å holde kjølevannet flytende selv i mange minusgrader. Stoffet er en organisk forbindelse med formel (CH2OH)2 om du gidder. I tillegg til å være en flott frostvæske brukes stoffet i produksjon av noen viktige plastfibre: polyester.

Di-etylenglykol er også organisk, men er fæle greier; stoffet smaker søtt og lugubre vinmakere brukte det visstnok en stund for å søte vinene etter en dårlig avling. Dumt, fordi stoffet er giftig, og er nå underlagt strenge bestemmelser. Men den er visstnok en flott frostvæske, den også.

Propylenglykol er noe liknende, og begge brukes i plastproduksjon – også denne skal være en flott frostvæske. Men giftig. Smaken er søt og deilig. Men altså livsfarlig. Nei, vi få nok holde oss til den gode gamle etylenglykolen!

Og i mer avanserte turbodieselmotorer brukes noe helt annet: Propylen-glykol-eter. Det er ikke måte på. Og alt som slutter på -ol er en alkohol av en eller annen type. Nå vet du det også.

Om du vil være litt mer avansert kan du jo sjekke om du altså kan bruke poly-alkylen-glykol (PAG) i kjølevannet, for DET er heftige saker. Det flotte med stoffet i tillegg til den robuste evnen til å hindre is, er at den hater all oksidering. Hør med merkeverkstedet. Om de har svaret…

Husk

Kjølevannet MÅ du sjekke før frosten setter inn. Verkstedet har en liten dings de måler kvaliteten på væsken med. Stikk innom, så sparer du en motoroverhaling til 100 000 …

Vannfri frostvæske

Så var det denne som kjøler uten vann. Den er laget for å erstatte vann med etylenglykol. Dessuten hindrer den alt som heter innvendig korrosjon i motoren. Væsken kom i mer vanlig i bruk rundt år 2000, og er som regel basert på moderne varianter av etylenglykol med noe attåt. Den har derfor høyere kokepunkt enn de vannholdige væskene, gjerne rundt 350 grader C.

De vannfrie ble utviklet for å unngå problemet med kjølevann som koker. Poenget er nemlig at når vannet koker beholder det bare fire prosent av sin varmeledningsevne. Dette kan gi overoppheting og permanent motorskade.

Vannfri kjølevæske har også miljømessige fordeler fordi den reduserer behovet for kjøleviftekraft, og dermed kan senke forbruket. Dessuten er det lite behov for utskifting, slik at mengden spesialavfall reduseres. Slik kjølevæske kan være viktig særlig for eldre biler uten trykksatt kjølesystem – der har det vært nødvendig stadig å etterfylle fordi vann koker bort, noe som tynner kjølevæsken og reduserer kjøleeffekten. Mange klassiske biler bruker nå bare vannfri kjølevæske. Og det er ikke noe i veien for at du selv kan investere i en slik. Hør med merkeverkstedet først, eller importørens tekniske avdeling.

NB!

Når etylenglykol brukes i et kjølesystem så kan stoffet bli gjort om – oksidert – til fem ulike organiske syrer. Dette er selvsagt skadelig for motoren. Det forekommer frostvæske med tilsatt inhibitor for å unngå dette. Enda en gang bør du snakke med verksted eller importør. Det er et sant slit å være oppegående bileier …

Les også: Hva er strøm?

  • Arkiv

  • PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com