Bildet øverst: Bremsesvikt. Sånn kan det gå om du ikke passer på … (Foto: Nordlys)

Det som skjer når du tråkker ned bremsepedalen er at du beveger en oljestang. Og det er en ren og blærefri mengde bremsevæske som er svært in-kompressibel.

Av Stein Bekkevold

Den lar seg altså ikke trykke sammen. Slik må den jo være skal du kunne stole på de livsviktige bremsene. Men hva var dette med blære-fri?

Ja, det var det, da. Om det er fuktighet (vann) i bremsevæsken vil oljen på grunn av den intense varmen ved bremseskivene kunne koke vannet til damp – etter å ha smeltet isen som kom inn der i natt – og dampblæren vil kollapse av trykket fra pedalen. Og du får straks svekket – eller null – bremseeffekt.

Is? Vann? Ja, for fuktighet trenger med tiden inn over alt der det er en ørliten pore. Derfor er det så viktig å ha bilen på service minst en gang årlig, og få sjekket også bremsevæsken. Det står i bilens håndbok hvor ofte det skal skje. De fleste fabrikker krever dessuten at du skifter bremsevæske hvert annet år. Så sjekk serviceheftet!

Fuktighet

Og så er spørsmålet: Hvor mye fuktighet må til før væsken blir ubrukelig? Og må hele bremsesystemet overhales? Det første svaret er at en eneste dampblære er nok til at systemet kollapser, du trår pedalen i bunn – og bilen kjører inn i et tre. Eller i noe annet som dumt nok står i veien.

Og når oppstår en blære? Når det er noen få gram vann i bremsevæsken og den når kokepunktet, under trykk. Derfor har verkstedet et spesielt apparat for å måle væskens innhold av fuktighet. Bremsevæske suger vann fordi den er hygroskopisk, dumt nok.

Det andre svaret er at du normalt ikke trenger annet enn å få skiftet selve væsken, luftet systemet slik at det er boblefritt – og så få skrudd det sammen igjen. Samt å få prøvekjørt bilen med litt heftig bremsing. Dermed kan du kjøre ganske trygt et par års tid. Om du har riktige dekk, da…

Og noen havner langt ut i åkeren … (Foto: Helgelendingen)

Glykol

Bremsevæsken i en vanlig bil er glykol. Strengt tatt en poly-glykol. Om da ikke bilen er en Citroën C5 eller en Rolls med hydraulisk/pneumatisk oppheng, der fjæring og bremsing skjer med samme spesial-hydraulikkolje, systemet er altså felles. Det inneholder da noe helt annet enn din bils bremsevæske. Så disse spesielle bilene bruker altså noe annet å bremse med enn den glykolen du har i ditt system. Og akkurat den væsken har de arvet fra flyenes hydraulikk.

Og nå må vi se litt på hva glykol er for noe. Med glykol menes vanligvis i våre dager PAG. Du kan like godt lære deg det først som sist. Bokstavene betyr poly-alkylen-glykol. De fleste moderne biler fra seriøse fabrikker bruker nå PAG.

Ifølge den internasjonale ingeniørorganisasjonen Society of Automotive Engineers (SAE), bruker de fleste bilfabrikker nå bremsevæske type DOT 3 eller DOT 4 – der DOT står for Department of Transportation. Disse betegnelsene brukes også internasjonalt. Begge klasser baseres på PAG. Mer spesifikt sier SAE at PAG nå består av polyalkylen-glykol koblet til eter*. Dette er en godkjent trykkvæske som nå brukes i mange former for hydraulikk. 

Og nå snublet du over ordet hydraulikk: Hydraulikk hører til det som på teknisk kalles fluidmekanikk, og handler om overføring av energi via en energibærer (olje) som føres gjennom rør via et oljereservoar og et trykkstempel.

Mange krav

Så bremser er neimen ikke bare bremser. Og olje er ikke bare olje: PAG skal overføre trykk presist, skal aldri fryse om vinteren, skal holde seg kjemisk stabil (må ikke harskne/oksidere) under alle driftsforhold, skal smøre alle deler i systemet, skal ikke forårsake korrosjon, skal beskytte all plast og gummi i systemet, og skal ha høyt kokepunkt for å tåle all den varmen som moderne skivebremser utvikler, særlig på forhjulene. Med så mye juling er det ikke rart at du må skifte den etter to år, for å være på den sikre siden!

*Eter. I organisk kjemi er eter en fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygen-atom med to enkeltbindinger til alkylgrupper. Alkylgrupper er funksjonelle grupper som består av karbonatomer og hydrogenatomer.  Det er kjemi i alt. Så nå vet du det også …

Les også: Det startet med Mercedes-Benz S-Klasse – nå har alle ABS-bremser

Forfatteren er bil- og fly-ingeniør og har tidligere arbeidet ved Saab (fly) som konstruktør og i Teknisk Ukeblad som fagredaktør/sjefredaktør.