Radiatoren – liv eller død

Thermo-syphon_cooling_circulation_(Manual_of_Driving_and_Maintenance)
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
Share on email
Tips en venn

Det ene geniet bak Mercedes var en kompetent ingeniør ved navn W. Maybach. Han og G. Daimler oppfant sikkert halvparten av det som preger den moderne bilen, og noe av det første han kom med var den moderne radiatoren. Uten denne dør motoren.

Av Stein Bekkevold

En radiator er en varmeveksler for forbrenningsmotorer med væskekjøling. Under forbrenningen blir motoren over 1500°C varm, og kjøling må til for at den ikke skal bli ødelagt – den skjærer seg om smøreoljen brenner opp …

Alternativet til væskekjøling er luftkjøling med direkte luftkontakt med motorblokk og topplokk, via kjøleribber. Luft er en dårlig varmeleder og har liten varmekapasitetsammenlignet med vann. Slik kjøling fungerer godt under fart og midlere turtall, og er enkel og driftssikker.

Høy belastning og lav fart som i motbakker gjør fort luftkjøling utilstrekkelig. Denne var mye brukt i tidlige bilmotorer, men nå er jo væskekjøling tingen. I væskekjølte biler varmer kjølevæsken opp kupeen via en varmeveksler.

1911/Mercedes Knight 16
1911/Mercedes Knight 16

Enkelt og idiotsikkert

Tidlige biler og motordrevet gårds- og industriutstyr brukte termosifon-sirkulasjon for å flytte kjølevann mellom sylinderblokk og radiator og tilbake. Poenget er at varmt vann stiger opp mot og synker ned i en varmeveksler, en radiator, der vannet kjøles av fartsvinden og synker tilbake inn i motoren. Enkelt og idiotsikkert.

Men: Dette var avhengig av bilens fart og vifter for å flytte luft gjennom radiatoren – for å skaffe den kjølingen som gir termosifon-sirkulasjon. Etter hvert som motoreffekten økte, trengte vi økt vannstrøm, og motordrevne pumper kom til. Mer kompakte motorer kunne da bruke mindre radiatorer, men krevde mer kronglete strømning, så sirkulasjonen ble helt avhengig av pumpen.

En motor som bare termosifonkjøles får overoppheting under lengre tomgang eller svært langsom kjøring, da luftstrømmen forbi radiatoren er svakere, om ikke en eller flere vifter blåser mer luft gjennom den.  De er også svært følsomme for lavt væskenivå, så det å miste bare en liten mengde væske stopper sirkulasjonen; et pumpedrevet system er mye mer robust og kan håndtere et lavere nivå.

Mercedes

År 1900 var et gjennombruddsår i bilens tidlige dager. Da kom også Maybach med sin oppfinnelse honeycomb-radiatoren, på en Mercedes 35 PS. Den patenterte saken løste problemet med kjøling en gang for alle, og ga oss biler som ikke bare var kraftigere, men også mer pålitelige.

Fordi radiatoren sto foran og midt på bilen hadde den også en umiddelbar merkevare-effekt (noe Ford fort innså …). En ny æra startet. Konkurrenter skyndte seg å imitere – en front med stående radiator ble snart standard over hele verden.

AMG GT R; 2016; Studio; Exterrieur: AMG Green Hell magno (Kraftstoffverbrauch kombiniert: 11,4 l/100 km, CO2-Emissionen kombiniert: 259 g/km);Kraftstoffverbrauch kombiniert: 11,4 l/100 km, CO2-Emissionen kombiniert: 259 g/km*
AMG GT R; 2016; studio; Exterior: AMG Green Hell magno (Fuel consumption, combined: 11.4 l/100 km, CO2 emissions, combined: 259 g/km);Fuel consumption, combined: 11.4 l/100 km, CO2 emissions, combined: 259 g/km*

Nå, over 120 år senere, er vi her igjen. De nye Mercedes-modellene gir oss et nytt, særpreget ansikt med den tre-taggete stjernen – og en grill som smelter sømløst sammen med frontlyktene, som de sier hos Mercedes.

Så nå vet du det. Og Mercedes-kavalkaden taler vel for seg selv … Termosifon-tegning: Manual of Driving and Maintenance/ Mechanical Vehicles (Wheeled)

Les også: Vi hadde en gang forgasser

  • Arkiv

  • PHP Code Snippets Powered By : XYZScripts.com