Ergonomi er en psykoteknisk vitenskap fra 1940-tallet – den ble utviklet for å gjøre tidlige jetjagere sikrere, og havnet så i bilene. Derfor er dagens bil bedre – for oss skrøpelige mennesker.
Bildet øverst: Den psykotekniske bakgrunnen for førerplassen i nye Volvo C40 kommer fra amerikansk og engelsk forskning fra 1940- og 50-tallet, faget heter ergonomi. (Foto: Volvo)
Av Stein Bekkevold
Ergonomi styrer hvordan vi utformer førerplass og kontrollrom slik at de passer våre egenskaper – og begrensninger. Studiene startet da overlyds kampfly kom – og ramlet ned i hopetall fordi pilotene ikke klarte å tolke de gamle instrumentene, og fordi G-kreftene hindret piloten – som ikke rakk bort til viktige knapper og hendler.
Pilot- og føreropplæring
Skal vi fungere i et teknisk miljø, må vi forstå hvordan det virker og hvordan vi skal reagere på signalene. Det de første psykologene på tidlig 1940-tall måtte finne ut – da lynraske jetdrevne kampfly kom – var hvordan vi egentlig fungerer; hvordan vi tar inn og tolker sanseinntrykk og reagerer på dem – hvilken farge og lydfrekvens vi oppfatter først.
I stress-situasjoner må de viktigste signalene være ekstremt tydelige, og vi må ha lært hvordan vi umiddelbart skal reagere. Altså pilot- og føreropplæring.
Her er startgrunnlaget for dagens bil-ergonomi; dette ble tatt fram for å utvikle en såkalt 90-percentil – tidlig på 1950-tallet. (Illustrasjon: NASA/GM)
NASA
Så miljøet føreren jobber i må være klart og tydelig, signalene må oppfattes straks, og det som skal til for å reagere riktig må være tydelig og klart. Det du skal betjene må være innen umiddelbar rekkevidde, og logisk plassert.
Derfor ble det innført standarder for pilothøyde – slik at hun/han uten videre kunne nå knapper og hendler selv under høy G-påkjenning. Alt dette ble videre utviklet av NASA før månelandingene, der pilotene sto og fløy under null G, bortsett fra kreftene fra landemodulens bevegelser.
Enklest
En god del av kunnskapen ble langsomt videreført av bilindustrien, først som amerikansk litt dustete mote a la «jet age» – og så av de mer seriøse: Ting som var avgjørende for å unngå kollisjon ble prioritert, og varsler, knapper og hendler måtte være innen syns- og rekkevidde; det du måtte gjøre først skulle være det enkleste å få til.
Så oppdaget psykologene kalte fatigue – utmatting. Du blir sliten om du sitter feil, og hele tiden må anstrenge deg for å få gjort det du skal. Du blir også trøtt og lei av støy og risting, så en behagelig bil med gode seter og godt inneklima er best (derfor har jeg en ekstremt behagelig Citroën C5 …).
Veteran fra 1938
Altså måtte seter, dashbord og annet endres og omorganiseres slik at du oppfattet viktige varsler bedre og raskere – selv uten erfaring som pilot – og kunne reagere fort og riktig.
Men først måtte de finne folks størrelse; dette var mye verre enn for kampflyfolkenes del (minst 165 og mest 185 cm), for nesten hvem som helst kan kjøre en bil – store og små, tynne og trinne. Derfor utviklet National Transport Safety Administration sammen med NASA-forskere en 90-percentil; målene for 90 % av kvinnene, og for mennene.
Derfor er din bil innredet som den er – på basis av 70 års forskning og utvikling. Og derfor ser en veteran fra 1938 ut som den gjør, fra førerplass …
